( )
( )

Hannibal: Ikke akkurat Fjernsynskjøkkenet

"Nattsvermeren" regnes som en av de mest skremmende thrillerne i nyere tid, og med tanke på alle spaltemetre som er skrevet om oppfølgeren – regissører og skuespillere som trekker seg, omskriving av manus og andre ting – er det ikke rart at appetitten vekkes hos noen og hver.

Anthony Hopkins, Julianne Moore


I denne filmen sørger Hannibal Lecters (Anthony Hopkins) eneste overlevende offer, Dr. Verger, for at jakten på sjefskannibalen blir satt i gang igjen, under kyndig ledelse av agent Starling (Julianne Moore). Den skremmende storspiseren befinner seg for tiden i Firenze, der politimannen Pazzi lar seg lokke av en kjempedusør - til å ordne opp med gourmeten på egen hånd.

Det er ikke så smart.

Så skummel som forgjengeren var, blir "Hannibal" aldri. Der "Nattsvermeren" var skremmende ekkel, er "Hannibal" bare ekkel – men fryktelig morsom. (?, -Red.) Man kan lett få følelsen av at dette er ufrivillig, men jeg har en mistanke om at så ikke er tilfelle.

Anthony Hopkins er som vanlig profesjonell til fingerspissene, mens Julianne Moore dessverre bare er en blek skygge av Jodie Foster. Og legg for all del merke til Gary Oldman – hvis du klarer å finne ham.

Med ingredienser som innvoller og hjernemasse, og en liten dæsj svin, er dette blitt en underholdende, fascinerende og en smule surrealistisk rett. Perfekt til lørdagskvelden, og anbefales på det sterkeste. Men det er kanskje lurt å styre unna popcornet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.