The Gathering: Stooor samling!

(Oslo/PULS): Det nederlandske bandet The Gathering har i løpet av sin karriere skaffet seg en rekke fans verden over, og Norge er ikke noe unntak. De startet som et ganske vanlig black metal-band, men har gjennom årenes løp forandret stil betraktelig. Til tross for stilendring, har bandet alltid fått gode kritikker for albumene sine. Dette ikke minst på grunn av vokalist Anneke Van Giersbergens utrolige stemme. Og i helga hadde befolkningen i Oslo muligheten til å høre den live!


The Gathering, Pale Forest / /


PALE FOREST TIL FOLKET!

Klokken ti var John Dee nesten helt fullt, og Raufossbandet Pale Forest gikk på scenen. Det var trangt på scenen for sekstetten, men med gitaristene og bassisten linjet opp ved siden av hverandre i beste Shadows-stil, gikk det bra det også.

Pale Forest spiller musikk ikke ulik The Gathering. Gitarene varier mellom tunge metallriff og rolige partier. Svevende synth fyller lydbildet og det hele toppes med sarte, feminine toner fra vokalist Kristin Fjellseth.

I løpet av de ca. 40 minuttene bandet var på scenen, spilte de noen nydelige låter fra albumet "Of Machines And Men". Bassisten hadde litt problemer med lyden, men etter å ha byttet en kabel var feilen rettet. Noen av de roligste partiene i et par av låtene ble litt for rolige i den til tider bråkete salen. Publikumet som ikke alltid var like hensynsfulle. Men det er kanskje prisen man må betale så lenge man er oppvarmingsband?

Jeg tenkte for meg selv at de roligste partiene kanskje ville gjøre seg bedre på CD da man fikk ro til å høre alle elementene i musikken. Så da Kristin i sin sortie sa at albumet deres ble solgt i lokalet, var jeg ikke sen om å kjøpe et eksemplar. En anmeldelse av albumet vil komme i løpet av et par uker. Slikt kan vi like! -Red.

EN RELIGIØS OPPLEVELSE

Ganske nøyaktig en time etter at Pale Forest hadde gått på scenen, sto The Gathering klare for å bringe showet videre. Publikum var tydelig begeistret for å se bandet på deres første Norges-besøk. For de som ikke har hørt The Gathering, har vokalist Anneke Van Giersbergen den kanskje beste stemmen blant de kvinnelige vokalistene i dagens rock.

Man trengte ikke følge showet lenge før man også så hva for en fantastisk frontfigur og talskvinne hun var for bandet. Hun levde seg inn i musikken på en måte jeg sjelden har sett andre vokalister mestre. Og hele tiden hadde hun kjempe kontakt med publikum, som om de levde i en perfekt symbiose der fremme.

Til tider så det ut som om Anneke hadde en religiøs opplevelse på scenen, en opplevelse hun delte med publikum. Det var en slags hypnotisk stemning i lokalet, og man kunne ikke annet enn å bli imponert over det man var vitne til.

NESTE STOPP: SPEKTRUM?

Jeg tenkte en stund at bandet nok kunne hatt kjempesuksess også om stemmen til Anneke ikke var så bra som den er. Det var som om hun hadde en historie å fortelle i hver låt, og hun sang dem med en utrolig fortellerglede. På den måten sjarmerte hun publikum fullstendig i senk.

Det er vanskelig å sette musikken til The Gathering i en klar bås. Det er på en måte progressiv, alternativ rock - uten noe klart mønster. Nesten som en progressiv mosaikk der man ikke vet hva slags form eller mønster musikken vil fortsette i. Helt sikkert er det i alle fall at The Gathering har funnet sin nisje i musikken, en nisje de så absolutt styrer.

Bandet fremførte flere av sine største hits, som: "Liberty Bell", "Rescue Me", "Nighttime Birds" og "On Most Surfaces". Etter ca. en time og et kvarter gikk bandet av scenen før de dukket opp igjen. Trommis Hans Rutten introduserte bandet før de fortsatte enda en knapp halvtime.

Så var det slutt på en fantastisk konsert.

Var du en av de som gikk glipp av konserten med The Gathering på fredag, anbefaler jeg live-plata deres, "Superheat". Der får du en alle tiders smakebit på hvordan bandet høres ut live. Det kan likevel ikke sammenlignes med å se dem live og det å la seg sjarmere av Anneke fra scenekanten.

Er du riktig heldig blir det kanskje ikke så lenge til Anneke og gutta besøker oss igjen. Men du må kanskje regne med å måtte se dem i Fet:Spektrum. Det er ikke lenge før flere finner ut hvor bra dette bandet er!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2001: Øl, rock og onde vindmøller

(03.07.01) (Roskilde/PULS): Det var med store forventninger vi satt oss inn på den trange bussen på vei til København og Roskildefestivalen 2001. Jepp, der satt vi. Josse og Burn, klare for å bli rocka dritten ut av. Bussturen ned er - som alt annet - noe av greia. Der viser alle forventningene, følelsene og spenningene seg på forskjellige måter. Mens Josse satt dypt konsentrert med hodetelefoner og lange blikk ut av vinduet, satt Burn og rista og spant på hue mens han skravla vettet ut av alle som måtte befinne seg i nærheten. Sekkene våre var fullpakket, humøret var på topp, vi var i sannhet klare for en uke med musikk, øl, telt, vind, ukjente kvinner og menn, øl og jævlig god og billig mat, noe som sammen med diverse andre ting i stor grad er med på å skille Roskildefestivalen fra vår egen Quartfestival. Ingen vonde ord om Quarten eller dens arrangører, men ærlig talt, å ta betalt for overnattinger, pr person og pr telt...? Øl til 500 spenn kassa? I Roskilde betaler du 1000 kroner for billetten, ingenting for camping, ca 150 spenn for en kasse øl (litt mer på festivalområdet vel å merke) og maten er som sagt god og billig. Noe for enhver smak har de og, enten du er vegetarianer eller kjøtteter.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.