Møte i boogiens formannskap?

Mars hadde innkalt til møtet i formannskapet for boogie-rock. Jason & The Schorchers på topp av plakaten, supporta av Oslo-stoltheten Twelve Bar Boys. Men se så, om ikke begge banda presterte å gjøre det litt gæernt.


Jason & The Scorchers
Twelve Bar Boys / /


Jeg veit det kan lyde som en logisk svikt, spresielt når det framføres av en som hele sitt voksne liv har kjempa for retten til å like både Miles Davis, Rolling Stones og Pearl Jam.. Likevel:

Er’e boogie, så er det vel boogie, da – eller hva?

For mange pedaler?

Twelve Bar Boys har utvikla seg fra et skranglete pub-orkester til et strikt rock’n’roll band. Her går’e på skinner så det holder. Kompet er fjellstøtt, og sologitaristen Tom Dyhring (ex. Go-Go Gorilla) speller som om han fant opp el-gitaren. Men hvorfor hører vi ham så dårlig? Lyden var ellers perfekt på Mars, så årsaken kan ikke ha liggi der. Kanskje har han for mange pedaler å holde styr på...?

De spiller like tait som Backstreet Girls (hvor blir det av LPen?!?!?!?), men kanskje ikke lenger like stilreint...? I mine ører er ikke verken soullåta ”River Deep Mountain High” eller pop-perla ”Locomotion” skrivi for denne typen band. Framført i spenstige rock’n’roll-versjoner, javel – men, likevel: Feil. I mine ører, i hvert fall. Fra Twelve Bar Boys vil jeg ha ekte vare, plain rock’n’roll. Hva var det bandet het igjen...?

Gitarsolo – hele tida?

Jason & The Scorchers åpna med ”Self Sabotage”, som også ligger i front på det aktuelle live-albumet. Party? Oh, yes – men lydmessig har de et omvendt Twelve Bar Boys-problem: Gitaristen Warner E. Hodges (bildet) høres over alt hele tida. Han er fenomenalt flink, men en viss form for tilbakeholdenhet, innimellom, hadde kanskje ikke vært av veien? Så greide han da også å miste gitaren i en av de mange piruettene med halvsleng og stå.

Best i kveld: ”Good Things Come To Those Who Wait”. Vi minner for øvrig om at Twelve Bar Boys titt og ofte er å høre søndag kveld på etablissementet Per På Hjørnet midt i Oslo sentrum. Hold øyne og ører åpne, og du vil forstå at denne typen rock ikke bare hører hjemme på museum.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jason & The Scorchers: Halcyon Times

(03.03.10) Nashville-rockerne er fornyet og i storform, snart tre tiår etter starten. De har attpåtil blitt mer varierte i uttrykket.


Jason & The Scorchers tilbake i rampelyset

(21.12.09) Kongene av kupønk er snart klare med nytt album og nye halsbrekkende konserter.


Jason & The Scorchers: Midnight Roads & Stages Seen

(17.04.99) Jason & The Scorchers, helter i Kongeriket på 80-tallet, byr opp til party i form av et dobbel live-album.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.