Puls 06.02.01


ALMOST FAMOUS ( )


Almost Famous
Regi: Cameron Crowe
DreamWorks/Columbia TriStar
Distr.: Egmont

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



On the cover of the Rolling Stone...

Gode musikkfilmer lages det ikke for mange av, men når tidligere musikkjournalist Cameron Crowe setter seg i regissørstolen, blir man straks mer håpefull. Almost Famous er den delvis selvbiografiske historien om Crowe selv, og hans første møte med den virkelige rock’n roll-verdenen.

Året er 1973 og William Miller (Patrick Fugit) bor hos sin svært beskyttende mor (Frances McDormand), som forsøker å gi barna sine ”ekte” verdier ved å spare dem for skadelig påvirkning – som f eks fra rock’n roll.

Når dette driver datteren ut av huset, gir hun 15 år gamle William friere tøyler. Han vil bli musikkjournalist og oppsøker den legendariske Lester Bangs (Philip Seymour Hoffman) som trykker Willams første artikler i magasinet Creem.

Dette fører igjen til at Rolling Stone blir interessert, og uvitende om Williams unge alder, sender de ham på turne med det ferske, men muligens lovende bandet Stillwater.

Almost Famous er en fantastisk film, som gir liv til en fascinerende periode av rockens historie. Filmen er for det meste lys og lett, til tross for at den til tider tar for seg ganske alvorlige temaer.

Men det er på en måte helt i orden, fordi det understreker det overfladiske som representerer miljøet rundt bandet, turnelivet og selve musikken. Til og med hovedpersonene selv skiller mellom det livet de lever, og det ”virkelige” livet.

Problemene oppstår når de plutselig er nødt til å forholde seg til det virkelige livet – og dette gjelder spesielt for William, som tross alt må forsøke å skildre alt dette i artikkelen sin.

Samtlige skuespillere er glimrende i sine roller, spesielt lar man seg imponere av nykommerne Patrick Fugit og ikke minst Golden Globe-vinner Kate Hudson, som spiller rockegroupien Penny Lane.

Frances McDormand som den engstelige, men svært handlekraftige moren, og Philip Seymour Hoffman byr også på fantastiske prestasjoner – men når gjorde de egentlig en dårlig rolle?

Og så var det musikken, da… ingen fare, også her har de lyktes; musikken fungerer som et perfekt soundtrack til en troverdig, tidsriktig – og svært vellykket film.


Charlie





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!