Puls 04.02.01

NEXT LIFE: Frenetisk ape på speed ( )

Tips noen om denne saken

Les også

Next Life til Sørøst-Asia (30.07.01)

Tag-team wrestling med Jr Ewing og Next Life i Tyskland (03.07.01)

Next Life: Red End (7' EP) (11.03.01)

Fairfucked og fornøyd (25.02.01)

Et høyst uvanlig release-party (25.01.01)

Fri-jazz fra helvete! (30.10.00)

Next Life i Elektrisk Varieté på Blå

(Oslo/PULS): Marius von der Fehr fra Kunstakademiet var iniativtakeren for denne varietéen som inneholdt fire sterke og energiske innslag; to visuelle innslag, en monolog og en mini-konsert. De noe beskjedne lokalene på Blå lot seg sakte men sikkert fylle opp, og idet showet starta, var det trangt.

Første innslag het Takk For alt og var laget av intiativtaker Marius og Katrine Bølstad. Har jeg tolket kveldens folder rett, hadde temaet med
menneskets fysiske tilstand å gjøre, med stikkord som halt, døv og død.

På scenen befant Katrine seg, som med perfekt timing til Marius' Aphex
Twin-inspirerte lydeffekter visualiserte en kvinneskikkelse med høyspent og
uberegnelig kroppskontroll, et menneske overfyllt av energi og elektriske impulser. Publikum lot seg lett rive med, dette var skarpt, fengende og til tider en humoristisk seanse.

LADY DIs GJENFERD

Neste innslag var Dead Diana, en monolog av engelsktalende Kate Pendry. Hun mante fram avdøde prinsesse Diana, som hadde et og annet å fortelle oss om sitt glamrøse liv.

DEAD DIANA: Mediumet Kate Pendry ( )

Ved hjelp av stemmeforvrengning og skrekkfilm-inspirerte spasmer dykket hun ned i det store dypet for å hente fram Dianas røst. (Der nede fantes også en gjenlyd av Marylin Monroe).

I tillegg skiftet lydbildet av og til over til en dyp, ubehøvlet og redselsfull stemme med høy seksualdrift. Diana (eller var det Marylin?) forkynte fra sitt liv som celebritet, om forholdet til presidenter, og hvor himmelhøyt hun befant seg over alle oss vanlige, kjedelige, ubetydelige mennesker.

Innslaget hadde mye energi og et spennende lydbilde pga. stemmeforvrengningseffekter, men for en utålmodig reporter som ventet på neste innslag, ble det litt for mye snakk på feil språk.

NEXT LIFE

Det var nemlig duket for kveldens musikalske innslag ved underground-hardcore bandet Next Life, som nylig slapp sin Red End 7-tommer. Vietnam-fødte Hai Ngyen Dinh spilte distorted gitar, mens Tormod Kristensen, (forøvrig iført kamuflasjegenser og findlandshette) akkompagnierte på et billig Casio-keyboard fra Brio eller tilsvarende.

NEXT LIFE: Tormod Kristensen inkognito ( )

I tillegg fyllte de ut lydbildet med forhåndsinnspilte trommer, Commodore 64-samples og distorted japan-melodier, alt mikset på Amiga 1200.

Man kan stille mange rare forventninger til et slikt lo-fi terror-konsept, men det var neppe mange som ble skuffet, hvis vi ser bort ifra et par brillefine jenter som satt ved et bord helt oppe ved scenen. Gitarist Hai spratt rundt som en frustrert ape på speed, noe som underbygget og forsterket det skrekkhumoristiske lydbildet.

I rundt 15 intense minutter med sanger som "Gore On The Floor" og
"Corpse For Sale" var det mange skapbangere som fikk trimmet nakkemusklene.
Og vi tilgir Hai for at han mistet plekteret på scenen og måtte lete etter
det...

VENUS FØDSEL

Siste innslag het Striden om det vakre - en diskusjon om Botticelli-maleriet Venus Fødsel og var av de samme utøverne som i det første innslaget, i tillegg til Vanna Bowles, også fra kunstakademiet.

På scenen befant det seg et bord med stoler og maleriet Venus Fødsel. I
likhet med det første stykket var dette også en slags audiovisuell performance, skuespillerne sa ingenting, men laget grynting, smatting og alle mulige andre lyder etterhvert som de spilte opp mot hverandre.

VENUS FØDSEL: Vanna Bowles, Marius og Katrine Bølstad ( )

Temaet, har jeg tolket folderen rett, var kjønnsroller og forholdet mellom en
nyfeminist, en skulptør og en frigjordt MC-babe. Resultatet ble en essens av
hurtig, velkoreografert mimikk med tilhørende lyder mellom de tre, og man kjente seg igjen uten helt å vite hvorfor.

Liksom-spytting, sensuell dans og fråtsing i hverandres brystregioner gjorde seansen både pipkant og humoristisk, men til tider noe slibrig. Tempoet var høyt, og etter seansen på rundt 15 minutter følte man at det meste var sagt om Botticellis maleri - uten bruk av ord.

Elektrisk Varieté gikk mot slutten, og samtlige utøvere fikk en stor,
velfortjent applaus som avslutning på en kveld fyllt av mye energi og humor - uten et eneste ord på norsk. Utvilsomt verd besøket.

Henning Pedersen (text&fotos)

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME