Puls 14.04.99

( )

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Motörhead - Everything Louder Than Everyone Else (Kelkoo)

Søk etter Motörhead: Everything Louder Than Everyone Else på Amazon.com

Les også

Motörhead: The Wörld Is Yours (20.12.10)

NRF: Buldrende Motörhead-finale (11.07.10)

Motörhead: Motörizer (19.09.08)

Motörhead: Better Motörhead Than Dead (22.08.07)

Motörhead: Smårustent bursdagsselskap (07.10.05)

Stålmannen Lemmy (16.12.04)

Motörhead de luxe jubileum! (05.11.01)

Møt sjarmtrollet Lemmy (05.07.01)

bob hund til Quart (29.03.01)

37 minutter med Motörhead (23.11.00)

- Business as usual for Motörhead (23.11.00)

Motörhead: We Are Motörhead (23.06.00)

Motörhead gir ut "God Save The Queen" (20.03.00)

Motörhead (26.07.99)

Motörhead: Everything Louder Than Everyone Else

“No Sleep Til Hammersmith”(`80) er en sentral liveskive i hardrockens historie. Trioen Lemmy Kilmister (bass), Eddie Clark (gitar) og Philty “Animal” Taylor (trommer) gjorde et banebrytende konsertopptak. Tjue år senere kommer “Everything Louder Than Everyone Else”, og viser at Motörhead i trioformatet er like geniale i 1999. Den ekstremt aggressive bassisten Lemmy møter likemenn på gitar og trommer. Lyden av bare en gitarist, Phil ”The Beast” Cambell, Lemmy og Micky Dee - fyrverkeri-eksplosjonen av en trommeslager - må bare oppleves.

Motörhead har tidligere bare gitt ut to live-LPer, “No Sleep To Hammersmith” og “No Sleep At All” (`88) Bandet har ikke kontroll over alle uofffisielle liveskiver i platebutikken. En ting er sikkert - valutaen for pengene får du først når bandet sjøl tar styringa. Motörhead sparer ikke på godsakene på “Everything Louder Than Everyone Else”: En komplett konsert - 2 Cder - 25 låter. Lemmy kommenterer hvert eneste låt i en åtte siders booklet, og ikke nok med det. Andre berømtheter i rocken, som Lars Ulrich i Metallica, Scott Ian fra Anthrax, Ronnie James Dio og Joey Ramone, vurderer fenomenet Motörhead.

I motsetning til alle uoffisielle live-LPer, er “Everything Louder Than Everyone Else” tatt opp på nittitallet. Det siste tiåret i Motöheadhistorien får endelig en verdig dokumentasjon live. “Orgasmatron”, “Born To Raise Hell”, “Sacrifice”, “Burner” etc, er tildelt en naturlig plass sammen med de gamle klassikerne.

En spesiell kontakt mellom publikum og Lemmy overføres på live-LPen, og Lemmys karakteristiske introduksjoner blir heldigvis tatt vare på. Her snakker vi ikke om billig publikumsfrieri. Lemmy setter oss i den rette stemningen når han sier “this is a fast song, believe me, dont dance to this, or you will be fucked up”.

Motörhead bråker med stil i nærmere to timer. Intensiteten og det kjappe tempoet tar aldri slutt. Etterpå er du helt lamma. Om 25 låter blir for mye av det gode? Blodsmaken i munnen har aldri vært bedre...

Stig Myhre

Siste saker

Beach House: Bloom

Marilyn Manson - Born Villain

Diskord: Dystopics

Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret

Peter Gabriel: Live Blood

Keane: Strangeland