Puls 12.04.99

Glenn Hughes
The Way It Is
Steamhammer/SPV
Distr:.Voices Of Wonder

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Glenn Hughes - The Way It Is (Kelkoo)

Søk etter Glenn Hughes: The Way It Is på Amazon.com

Les også

Glenn Hughes med norske musikere på Kartfestivalen (19.12.06)

Glenn Hughes: The Voice Of Rock! (19.11.06)

Glenn Hughes med ny skive (24.03.99)

Glenn Hughes: The Way It Is

Tungrockvokalisten over alle andre bør gå i tenkeboksen. “The Voice Of Rock” gir oss for mye supertradisjonell og intetsigende popmusikk/funky soul.

Greit nok, Glenn Hughes elsker soulmusikken og stemmen hans er funky som bare det. Den gamle Deep Purple-vokalisten er i stand til å synge hva som helst. Problemet er at selve magien ikke oppstår når den funky stemmen mangler beinharde tungrockriff i ryggen. Glenn Hughes i denne fasongen er først og fremst tungrockens svar på Stevie Wonder. Frigjort fra hardrockformatet blir han ufarliggjort.

En funky Glenn Hughes i heavy innpakning ga ham den fortjente legendestatusen på Deep Purple skiva “Burn” (1974). Slikt er sjelden vare på “The Way It Is”, til tross for noen hederlige unntak. Tenk hvis alle låtene var like småcathy og aggressive som høydepunktet “Truth”, men kansje fikk han det ikke til..? “You Kill Me” er nemlig et tragisk forsøk på å “balle opp” musikken, en lavpanna, primitiv innføring I heavy metal-klisjéer.

Jeg savner også den angrepsvillige stemmen hans. Glenn Hughes er vanligvis intens - ofte på en helt ekstrem måte, men vi elsker det, og “The Way It Is” viser at vokalen mangler guts. Når det er sagt, kler han den klaustrofobiske frustrasjonen i Jimi Hendrix-låta “Freedom”.

Forgjengeren, “Addiction” (1996), viste Glenn Hughes på sitt aller beste. Han sang sterke, selvbiografiske tekster om demonene i seg selv. En ekstrem innlevelse, frenetisk stemmeprakt - en av tiårets beste heavy metal-utgivelser. “The Way It Is” derimot... passer best som søvndyssende bakrunnsmusikk I cocktailbaren,

Den gudbenåda stemmeprakten fortjener en bedre skjebne.

Stig Myhre

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME