|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 09.04.99
( ) Les også Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda (14.02.01)
|
Alle tiders Tigerbalsam - Oslo; vekker navnet glede...? Slik lyder det i åpninga på revyen Tigerbalsam på Scene West. Vi jodler ut i storbynatta, og utsteder med den største glede en solid garanti: Herfra kommer du til å vandre med et bredt smil rundt munnen og natta er heldigvis ennå ung. Nissa Nyberget regisserer, og har virkelig et fyldig materiale å forsyne seg av. Sanger og sketsjer om Oslo? Ohoi! Lalla Carlsen, Kari Disen, Arvid Nilsen, Bookn, Einar Rose... og Lillebjørn Nilsen. Lillebjørn in absentia Gad vite hvor mange ganger Lillebjørn må ha svart et høflig nei til sjøl å delta? For på mange vis er dette hans, Lillebjørns, forestilling altså uten at han sjøl står på scenen. I denne sjangeren er han den overlegne, nålevende Oslo-fortelleren. Nyberget kunne gjerne godt videre i tid, til Joachim Nielsen og Trond Ingebretsen, men dette ensemblet stopper klokelig nok ved sin egen generasjon de som er sånn rundt 50. På scenen står, foruten kapellmester Per Kolstad, bassist Edvard Askeland og trommeslager Totto Hansen:: - Kjetil Skaslien; trekkspiller. - Tomm Percy; sjånglør par excellense! Jeg har hatt gleden av å bivåne Drillo med ballen i lufta en trekvarters tid, men dette... Tomm Percy utretter saker og ting med sine sigaresker, tennis- og bordtennisballer som utfra alle normale synsvinkler er umulig. Hva han har å gjøre her? Tigerbalsam forteller Oslo-historie, der varieté og show har sin selvfølgelig og naturlige plass. - Steinar Ofsdal; fløytespiller og sanger! Dét har jeg faktisk aldri hørt før (til og med på ml-sommerleirene lå hans ekspertise i å stemme flaskeorkestre). Han er en Petter Pan, og gir Tigerbalsam musikalsk tyngde og krydder. - Lars Klevstrand; fremragende visesanger som også får vist sitt operette-talent. Klevstrands mange skikkelser er gjennomført troverdige, og han har en enestående diksjon. Akkurat dét kan knapt sies om - Kari Svendsen; men dette er hennes superrolle! Tro meg: Hennes framtreden i Elvira og Lalla Carlsens Ei hel ei Ei halv ei er bare... tåredryppende! (Fattig, fillete og kåt/Fant jeg løkka i en båt...) Og de jamsides nedslaga i Marsjkonkurransen; her har ikke engang Arne Scheie en tidel å trekke! Da har vi fortsatt ikke rukket å nevne den sinnsykt morsomme Konduktøren (bare trøkk på, bare døtt på, virru værra med så heng på!) og Jacobsen, da hvordan kunne han, med ei så gjennomført stilig dame; i blomstrete halvlang kjole og den håndveska... Unødvendig politisert? Den gamleste visa (K. Svendsen) stammer fra 1836, men for det meste befinner vi oss i den tida da det var helt naturlig å si slike ting som haru sett no så trist/som en kapitalist? Utenom de typiske revyforfatterne, er André Bjerke, Rudolf & Lillebjørn Nilsen representert. Kanskje er det merkelig at ikke Gategutt inngår i repertoaret? Det gjør til gjengjeld heldigvis Storbynatt; denne aller fineste melodien Lars Klevstrand har signert. Alt er eventyrlig morsomt og/eller historisk tankevekkende, med unntak av én sekvens: Rett etter pause tror jeg vi dukker inn i 70-tallet. Det må vel være derfor vi støter på russere, kinesere og hardingfelespillere...? Jeg tror det har noe med den radikale oppvåkning på 70-tallet å gjøre, men pekerne er både utydelige og unødvendige. Jon Arne Corells melodi til Rudolf Nilsens På stengrunn ville vært et adskillig bedre alternativ. Eller kanskje Revolusjonens røst ganske enkelt? Alle tiders! Albert Nordengen overvar premieren, og kanskje fikk han med seg et par småstikk til enkelte kommunale tjenestemenns forhold til ligningsmyndighetene...? Han fikk i hvert fall fortalt meg hvor Cecil lå, og han så ut til å stortrives. (Restaurant Cecil - på hjørnet av Stortingsgt. og Tordenskjoldsgt. - hadde noen mystiske ganger, der det var mulig å bevege seg uten å betale. Spaserte du der for mange ganger i løpet av én kveld, fikk du gjerne beskjed av utkastern om at detta erke Karl Johan, hvis det er det ru trur!). Det føles passende å avslutte med Kari Svendsens lyrikk til Holmenkollmarsjen: - Ere noen på Gratishaugen? Alle tiders! Arild Rønsen  |
Siste saker |
