Puls 24.01.01


TIF: Ett år til neste gang ( )




Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Ny publikumsrekord for Filmfestivalen i Tromsø

Så er det endelig over. Etter en kort, hektisk uke med film takker Filmfestivalen for seg, mens vi kryper sakte, og trøtte, til sengs. Det har vært en lang helg og en lang festival.

Første film ut i denne helga var den japanske filmen:

Samurai Fiction

En harselas over hele samuraifilm-sjangeren, en meget, meget stilsikker film, som er både morsom, overdrevet, useriøs og likevel veldig bra.

Filmen handler i korte trekk om at Heishiro Inukai må redde et sverd som er blitt stjålet av slemmingen Kazamatsuri. Musikken i filmen er laget av Tomoyasu Hotei, som også spiller Kazamatsuri. Og musikken er fet nok, den.

Dette har blitt en morsom, litt useriøs film som man riktig koser seg med mens det foregår.

Jeg Foretrekker Lyden Av Havet

Dette er en av de beste filmene jeg har sett på hele festivalen, og en skikkelig liten perle.

Hele filmen oppleves som et stort understatement. Ingen av skuespillerne viser tegn til mimikk eller føleri eller noe lignende under nesten hele fimen. Det virker mer som om de bare står og leser historien opp i fra et manus.

Dette gjør at filmen blir veldig neddempet, og at det meste som skjer det skjer i ditt hode. Du må selv legge til følelsene, mimikken, den egentlig meningen i filmen.

Historien handler om to gutter, den ene er fattig den andre er rik, og hvordan deres skjebner kolliderer og de møtes. Det er en sår, urettferdig historie som veves sakte fram, med en litt trist slutt.

En flott film som i mine øyer virkelig burde ha fått en pris.

Ingen Steder Å Gå

Hovedrolleinnehaveren er forfatter. Når Berlinmuren faller, faller samtidig hele livet hennes i grus. Vi er vitne til en nedoverbakke som er, til tider, ubehagelig å se på.

Denne filmen er kanskje for intens; for hard. Jeg slet skikkelig med å komme inn i handlingen og følte aldri at det helt løftet seg.

Men, det skal legges til at både skuespillet og selve filmingen er av høy kvalitet, og at manuset er bra. Kanskje det bare var jeg som ikke var i humør til en slik film?

The Misfits

En klassisker fra John Huston's hånd, med skuespillere som Marilyn Monroe og Clark Gable.

Filmen handler om en jente (Monroe) som kommer til en liten by for å ta ut skilsmisse. Her møter hun to cowboyer, og sammen med sin gode venninne, utvikles det snart et nært vennskapsbånd mellom henne og Gay Langland (Gable).

Jeg oppfatter filmen som veldig typisk amerikansk. Den er svulstig, til tider overspilt og mangler det helt store drivet. Den er interessant som en historisk studie, men som kvalitetsfilm er det verre.

The Goddess Of 1967

En film for folk som elsker Citroen og rare, tilbakeskuende historier fra den australske ødemarken. Eller for de som rett og slett liker en skikkelig god film. Filmen fikk FIPRESCI-prisen under filmfestivalen, og det er slett ikke ufortjent.

Likevel må jeg tilstå at jeg ikke skjønte denne filmen. Jeg var selvfølgelig med på hva som skjedde på overflaten, men samtidig skjønte jeg aldri helt hva som foregikk bak det åpenlyse. Kanskje du, kjære leser, vil gjøre det?

Så derfor, uten egentlig å ha skjønt filmen, sier jeg at du bør se den. Det er en fryktelig god film. Trur jeg.

Bedre Enn Sex

Kort fortalt: En grunn, morsom film om, ja akkurat, sex, som du glemmer så snart den er over. Dog, du koser deg mens du ser den.

For meg oppleves filmen som det motsatte av Jeg Foretrekker Lyden Av Havet, nemlig at den er overstated. Ingenting overlates til deg som seer og skjønne selv, alt blir fortalt. Og dermed blir det litt kjedelig. Beklager.

Wojaczek

En halvveis dokumentarisk film om livet til en, for meg, ukjent polsk poet som definitvt ikke hadde et fint liv.

Det er lenge siden jeg har sett noe så dystert, nedkjørt, depressivt på film. Den er filmet i knugende svart-hvitt, det er så tungt at du tar deg selv i å le av og til slik at du ikke skal bli helt overvelmet av alt mørket.

Hvis du liker slike filmer (eller andre, liknende kunstnere som f.eks. Laura Nyro og Nick Drake for å nevne noen) så er den definitiv noe å se.

Your Friends And Neighbours

Enda en film om sex. Eller kanskje mer om forhold, og vårt manglende forhold til alt her i den vestlige verden. Litt American Psycho, faktisk.

Og det var det. Filmfestivalen har gått i solid overskudd, det er ny publikumsrekord, og vi gleder oss allerede til neste år.


Mats Larsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!