Trondheimspunkere trasha scena på Blitz

(Oslo/PULS): Punkbanda Trass og Rifu besøkte Oslo sist fredag og ga de ca. 100 betalende som utgjorde publikumet en smak av punk fra heimen. Med dem dukka det i tillegg opp et punkband ved navn Lame Ducks.


Trass, Rifu, Lame Ducks / /


Kvelden startet rimelig dårlig ut med lite svingende pop-punk. At de ikke gjorde noe nytt overrasket meg ikke, det er greit nok, men jeg kan trygt si deg at klisjeene de dro, gav et sjarmløst og lite meningsfylt inntrykk.

Lame Ducks hadde medlemmer fra det tidligere punkbandet Dogpile, som har en CD ute på Tiger Records der drives av den sterkt dedikerte T. A. Knudsen. Hvis du likte Dogpile, kan vel dette være verdt å høre.

Under hele sin opptreden minte de publikum på hvor stolte de var av å være så fulle på scenen som de var. Jeg må si dette minte litt for mye om en ræva fortisfest, hvor det var om å gjøre drekka mest og ælje først, noe som vekte avsky i hele mitt vesen.

RIFU

Bedre ble det så absolutt når Rifu slapp løs på scenen. En kunne straks høre at disse fire gutta hadde spillt sammen en stund. Og med en god touch fra den svenske hardcorescenen startet slakteriet.

Rifu spiller musikk som kan minne om mange av banda innen screamo-trenden som har herja den norske/europeiske hardcorescenen den siste tida. Til tider liknet materialet mye på det tidligere Umeå-bandet Refused, og jeg kunne nesten høre en svensk aksent i vokalistens stemmebruk.

Ulikt andre band i samme genren, hadde Rifu skrevet inn en rekke kjappe to-fire riff som virkelig fikk hodene til å rulle. En gang imellom var det også rom for et Korn-aktig metallriff som jeg mener de kunne spart seg for. Showet trøkkte, men sammenliknet med liknende band som tidligere har opptrådt på Blitz, manglet både scene-showet og låtmaterialet et siste hugg.

På denne tiden hadde gifta i vannet begynt å nå hodene på Blitz, og stemningen var god og varm. Det hadde vært en livlig konsert så langt, med et stort deltakende publikum.

TRASS

Da kveldens hovedband Trass skulle opp, kom jeg plutselig på at jeg faktisk har sett dem en gang i Trondheim! Men ettersom jeg ikke kunne huske hva slags musikk dette var, gikk jeg utfra at det var nok et anonymt punkband.


TRASS: 1-2-Cut your hair, MFs! (Foto: Hai Nguyen Dinh.)

Jeg fikk imidlertid erfare noe annet, for før jeg visste ordet av det, dundret det brutale metall-riff med lynkjapp gitar-demping ut av høyttalerne. Her hadde vi tradisjonell punkrock, som det luktet Slayer av!

Scene-showet var livlig og gav et intrykk av tildels ekte energi, kansje det hadde sparka mer om to-fire-partiene hadde vært mer hardslående på trommefronten. Også her dukket dukket det opp endel Korn-liknende hip-hop partier som minnet mer om Sony-hardcore, enn om den skitne gørra som noen av oss har så kjær.

Bra var inntrykket etter konserten; best var det så absolutt ikke, men jeg møter gjerne opp på konsert med både Trass og Rifu, hvis sjansen skulle dukke opp en gang i framtida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rifu pressa ut Cape

(15.05.01) - Arrangøren av Sone 01 vil ha Cape hit for å trekke folk. De går for det lettsolgte og fordummende - istedenfor å støtte opp om lokal ungdomskultur og inspirere trønderske ungdommer til å skape noe selv, sa Rifus vokalist og frontfigur Øyvind Sarheim da bandet i forrige uke trakk seg fra ungdomsfestivalen Sone 01 på Lademoen 23-27. juni i protest mot at arrangørene skulle bruke mesteparten av budsjettet på Popstars-bandet. Nå har festivalledelsen gjort helomvending og dropper den tv-skapte popstjernegjengen.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Rifu: Revolutionary Tango (The Slavery Dance)

(20.01.01) Trondheimsbandet Rifu har nylig kommet ut med en fullengde CD som så godt som annet kan plasseres i den brede genren som kalles "hardcore-punk". Plata har en techno-aktig intro før det politisk bevisste levenet starter. En kan kvikt høre at disse gutta dyrker den svenske måten å rocke på.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.