Jo Nesbø: Rødstrupe
I begynnelsen av desember innvilga jeg meg fjorten dagers sabbat, en ferie som i stor grad arta seg som å sitte på biblioteket. Størst inntrykk gjorde Henning Mankell ("Pyramiden"), Thomas Harris ("Hannibal"), og Jo Nesbø ("Rødstrupe"). Mankell falt ganske raskt, overraskende nok, ut av konkurransen om sabbatens krim-høydepunkt. På flyet hjem strakte jeg hånda i været for Jo Nesbø; "Rødstrupe" tar hjem en knepen poengseier over "Hannibal".
Harry Hole. Som vanlig er han glitrende skildra, en helt det er umulig ikke å like. Om han ikke er vel konvensjonell; småsubbete politimann, liksom? Mulig det. Men viktigst for Nesbø, tror jeg - det faktum at mannen, nettopp fordi han er en så tradisjonell krimhelt, kan brukes til akkurat hva figurens skaper til enhver tid måtte ønske å bruke ham til. Slingringsmonnet i historiene omkring Harry Hole er noe videre enn eksempelvis i tilfellet Carl Hamilton, om du forstår.
Historien bak det som til slutt skulle bli til romanen "Røstrupe" er vidtfavnende, for å si det forsiktig. Såpass ambisiøst anlagt, at jeg ærlig talt må innrømme jeg denne gang trodde Nesbø hadde tatt seg vann over hodet.
Et lurvete norsk nynazist-miljø, gammelnazister med bakgrunn som frontkjempere midt i det daværende Sovjetunionen, råtne egg i politikorpset, et Konge-attentat - og oppi det hele vil forfatteren plassere en ikke ubetydelig dose romanse.
Men Jo Nesbø har grep. Han veksler elegant mellom Drammen, Hotell Contintal i Oslo, Wien, Johannesburg, Leningrad - i et nær innpå 60-årig spenn. Skyttergraver fra 2. verdenskrig, omsorg og kjærlighet i hospitset for krigens redsler, diplomatisk horeri, dulgte & "politiserte" slektsbånd. Nesbø holder stramme tøyler; det vil si - Harry Hole orienterer seg på en måte som gjør at du aldri faller av lasset.
Jo Nesbø holder en tidvis knapp fortellerstil, men heldigvis skriver han mye. Det er å håpe han holder ut noen år til i verdensrekordtempo; sitter man på en gullgruve av denne typen er man nærmest pliktig til å grave, natt og dag. Som Oslos kinodirektør nylig skrev til en avtroppende redaktør: - Sove kan man gjøre i graven!
Morten Harry Olsen mener krimsjangeren som sådan bør diskvalifiseres fra innkjøpsordninga. Det er sikkert en heller impertinent tanke - fyren lever jo tross alt av å lese og skrive - men jeg tviler virkelig på om han kan ha lest Nesbøs roman av året. Nesbø går Anne Holt og Unni Lindell en høy gang, og troner i år aller øverst, side om side med Karin Fossum.
"Rødstrupe" har innbragt Di Derre-vokalisten Bokhandlerprisen for år 2000. For min del kunne han gjerne fått både den ene og den andre litteraturprisen som begynner på stor N - i hvert fall så lenge juryen synes å ha tatt vaksine mot Robert Zimmermann.
Del på Facebook | Del på Bluesky