SLEKTEN ER VERST: Alt er tilgitt i siste scenen ( )
SLEKTEN ER VERST: Alt er tilgitt i siste scenen ( )

Slekten Er Verst: Komisk familietragedie

Meet The Parents, eller Slekten Er Verst som den heter på norsk, er regissert av Jay Roach. Hvis ikke navnet klinger kjent sånn umiddelbart, så kan jeg opplyse om at det er mannen bak Austin Powers-filmene som har laget denne. Men ikke forvent den type komedie, for da blir du bare skuffet. For min egen del syntes jeg det var positivt at Roach skulle ha laget en film som faller i den mer tradisjonelle komedie-kategorien.

Slekten Er Verst (Meet The Parents)


Historien er nesten banalt enkel - og ikke spesielt original heller. Greg (Ben Stiller) har endelig møtt kvinnen i sitt liv, han har tenkt til å fri, men først må han møte familien. Og katten. Og ekskjæresten. Noe som gjør det hele litt vanskeligere.

Jeg innbiller meg at det blir stadig vanskeligere å lage gode komedier i
Hollywood. Triksene får å få folk til å le er nesten uforandret siden tidenes morgen, dermed er det i all hovedsak skuespillerne som bestemmer om en komedie blir morsom eller ikke. I denne filmen er det alt som kan gå galt, går galt-sjangeren som gjelder, så takk og lov for Ben Stiller.

Stiller ser ikke morsom ut i det hele tatt, og dermed er han veldig morsom - på en litt kjip og stakkarslig måte. Vi lider med ham, og skammer oss nesten når vi ler.

Robert De Niro er overbeskyttende far og samtidig en sterk tilhenger av
løgndetektor-tester - ingen god kombinasjon. Og han er morsom. Hvem hadde trodd det? Han har definitivt blitt eldre, men har skjønt at det kanskje er et smart trekk å velge andre roller enn de onde psykopatene. Den lett ustabile taxisjåføren fra Taxi Driver ser nesten godslig ut i denne komedien, men la deg for all del ikke lure.

Owen Wilson som ekskjæresten er den klart beste bifiguren, for en gangs skyld en sympatisk ekskjæreste, om enn litt suspekt i all sin hyggelighet.

Alt i alt er det blitt en vellykket komedie, med høy gjenkjennelsesfaktor og
bare litt bløtkakehumor. Tempoet kunne absolutt vært litt høyere til tider, men alt er tilgitt i den aller siste scenen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.