
Girl Power
Charlie's Angels er den foreløpig siste i rekken av filmer bygget på en tv-serie. Og sannsynligvis den som har hatt mest suksess. Filmen lå øverst på filmtoppen i USA de to første ukene etter premieren, og en oppfølger er allerede planlagt.
Charlie's Angels
Charlie er den mystiske mannen ingen har sett, bare hørt. Cameron Diaz, Drew Barrymore og Lucy Liu er Charlies engler, og de er selvfølgelig vakre og smarte, flinke og tøffe, har spesialutstyr som ville fått til og med James Bond til å bli misunnelig, og er alltid parat til å løse enhver oppgave som Charlie pålegger dem.
Oppgaven deres denne gangen er å løse en kidnappingssak, men saken utvikler seg etter hvert til å bli en kamp for englenes egen eksistens. Men hvem bryr seg om historien? Den er bare laget for å vise frem slåssende engler og heftige eksplosjoner.
Slåss-scenene er et kapittel for seg; Matrix satte en helt ny standard, og det er helt i orden. Utstrakt bruk av slow motion tyder på at estetikk er blitt viktigere enn den tidligere Hollywood-realismen, og dette tilfører unektelig en ny grad av underholdning til denne type scener.
Filmen går garantert ikke inn i filmhistorien, verken når det gjelder manus, skuespillerprestasjoner eller spesialeffekter. Men den er laget for å underholde, og det klarer den med glans.
Englene er fantastisk sjarmerende, og skurkene er tegneserieaktige og smått parodiske - på en bra måte. Skal man trekke frem en skuespiller så må det bli Bill Murray, som spiller Charlies høyre hånd, Bosley.
Murray er rett og slett skapt for denne type biroller. Dette er moro, ingen tvil om det. Men samtidig er det litt for mye av det gode. Det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at du sitter og ser på en parodi på en actionfilm. Og da har man kanskje gått for langt?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?