Puls 20.11.00


(Otto Ulseth
Med Drillo I Premier Leag)


Otto Ulseth
Med Drillo I Premier League
Tiden Forlag

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Otto Ulseth: Med Drillo I Premier League

"Bjørn Rune Gjelsten var proff. Han gikk rett på sak. - Vi må bytte manager....Han argumenterte ikke...Egil Olsen hadde ikke lyst til å 'snakke ut'...Gjelsten holdt pressekonferanse, og meddelte at han og Egil hadde hatt en lang diskusjon, og 'blitt enige om' at dette var det beste i den situasjonen klubben nå var i. Sånn sies det i næringslivet, når styreformannen er blitt enig med seg selv." Dermed var en epoke over for hele Norges Drillos karriere som manager i Premier League, og Adresseavisas sportsjournalist kunne ta fatt på denne boka om Egil Olsen og Lars Tjærnås' ni måneder kamp for å overleve og utvikle Drillostilen i fotballens hjemland - under konstant press fra spillere, eiere og motstanderlag og britisk taboidpresse.

Otto Ulseth fulgte Drillo på nært hold under hele dette oppholdet, refererer sjøl fra en del nøkkelkamper i ligaen, og har fått Drillo til å dele mange av sine innerste fotballtanker med leserne.

Ulseth var for tre år sida medforfatter for Det Norske Fotballandslagets Historie, sammen med blant andre Drillo, og var således en naturlig biograf for historien om den første norske fotballsjefen på de britiske øyer.

Likevel er dette ikke en bok på nivå med Myggen/Håvard Rems sjokkavsløringer, som kom tidligere i høst. Den mest kontroversielle episoden her er kanskje Ståle Solbakkens avsløringer om hvorfor han ikke lyktes i Wimbledon.

Selv om den historien egentlig ikke hører med i boka, fungerer den bra som innledning og gir resten av boka en god kontinuitet i lys av "Synnøves" hittil godt bevarte hemmeligheter. Hemmeligheter som tidligere Wimbledon-manager Joe Kinnear trua med å saksøke landslagsspiller'n for, hvis han avslørte.

En slåsskamp i spillertunnelen etter match mot Chelsea er også beskrevet så deltaljert som Drillo var i stand til uten brillene på nesa, uten at disse detaljene vil påvirke FAs avgjørelser og straffereaksjoner i den saken.

Det skulle vise seg at Drillo og Tjærnås i virkeligheten kjempa en Don Quixote-kamp mot alt og alle i sin periode i klubben. Spillerne var skeptiske, pressa latterliggjorde dem og selv hjelpetrener'n motarbeida dem, muligens ufrivillig og ut av uvitenhet, men likevel:

Fra side 158 leser vi følgende: "Dagen og morgendagens trening ville han som tidligere i stor grad overlate til Mick (Harford, assistentrener'n) og Lars (Tjærnås), selv om han hadde vært besvimelsen nær ved et par anledninger når han så hvilke øvelser Mick kunne finne på å plukke fram. Noen ganger var det til og med påbudt med et visst antall trekk før de fikk ballen framover, inn i den neste sonen han hadde laget. Dette var til å få fnatt av, for det gikk i stikk motsatt retning av det angrepsspillet han forsøkte å pense dem over på."

Her ligger, etter min mening kjernepunktet i boka: Vi befinner oss midt i sesongen, Wimbledon ligger relativt trygt plassert på tabelen, men Drillo har ennå ikke fått sving på verken soneforsvaret eller gjennombruddshissigheten, slik han han håpet.

- Hvordan kunne Drillo beholde en trener som definerte 'taktikk' som "bytte av spillere, eller formasjoner"? Hvorfor sparka du ikke Mick Harford, da du skjønte at han saboterte spillestilen din? Han ble din banemann, Drillo!

På telefon fra Kanariøyene svarer Drillo slik til PULS: - Det er vel ikke helt riktig at Harford saboterte spillestilen. Rent offensivt jobba han i riktig retning, men han fikk vel aldri helt soneforsvaret under huden. Men det var meg sjøl som la opp treningsprogrammet hver dag.

- Mot slutten av sesongen vurderte jeg riktignok å gi ham andre oppgaver, men det ville antakelig blitt min egen død om jeg hadde sparka han. Han hadde alliert seg med en del av nøkkelspellera som Euell og Hartson, så det ville blitt veldig vanskelig.

- Lars Tjærnås er jo blitt kalt både "Ole Brum" og "kjeglebærer" i Vålerenga. Hvorfor valgte du å satse på ham som hovedtrener i Wimbledon?

- Lars Tjærnås er dyktig og flink fotballfaglig, og gjorde etter min mening en veldig bra jobb for meg i Wimbledon og Vålerenga. Han er undervurdert!

- Men han ble fort skjøvet over sidelinja i forhold til assistentrener Harford i Wimbledon.

- Det var et resultat av at Harford hadde sterk støtte fra de tre-fire mest sentrale spellera, men samarbeidet gikk greit.

- Konfronterte du spellera underveis med uttalelser de hadde kommet med i pressa som gikk mot deg og spillestilen?

- Det var heller sånn at spellera kom inn til meg og beklaga ting som sto på trykk i avisene. Ting pressa hadde skrevet som var direkte usant.

- Hvilket lag drømmer du om å ta over nå?

- Akkurat nå ligger jeg med prolaps og drømmer om å bli bra i ryggen.

Slik avslutter Drillo - i kjent stil. PULS kan ikke annet enn å ønske han God bedring, og foreslår en tur til Dødehavet og et legende gjørmebad på Vestbredden. Litt spørrende avviser han tanken, kanskje med de siste ukers kamper mellom palestinerne og israelerne i bakhue. Det er tross alt på fotballbanen han har mest å bidra med i kampsituasjon.

Se forøvrig Drillo-reportasje av undertegnede i London, juli '99.


Trygve Mathiesen





submit to reddit







Siste saker

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"