Puls - Lene Marlin: Playing My Game<br>

Hun er catchy og dypsindig på en gang, og hennes tekster preges av unik sårbarhet og dybde. Samtidig er Playing The Game kledd i et lettsindig, men utrolig fengende popformat. For å finne likesinnede, må vi tilbake til åttitallets Mike Oldfield og Moonlight Shadow.

Debutalbumet viser at hennes store singelhits, Unforgivable Sinner og Sitting Down Here, ikke nødvendigvis er representative for helheten. Playing The Game har også mange rolige innslag, plenty av refleksjon, melankoli og høytid.

Folk har skyhøye forventninger til Playing The Game. De innfris, til overmål.

Lene Marlin fortjener selvfølgelig å selge uendelig med plater, men hovedsaken er at Playing The Game er ufattelig bra - og det er svært nok for meg.

Stig Myhre

Siste saker

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME

VIOLET ROAD - VIOLET ROAD