PULS
Add to Google
litteraturplatermarkedkommentarermagasinquiznyhetersoekforsidennyhetsbrevfilmkonserterintervjuer


Puls 06.10.00


RICOCHETS: Bånn pinne. ( )


The Ricochets

Tips noen om denne saken


Les også

Navigators: Easylistening møter 50-talls country? (23.02.10)

Ricochets-pause på ubestemt tid (21.07.06)

Hett og intimt med Ricochets (26.08.05)

Ricochets: Isolation (10.08.05)

Ricochets første norske Roskilde-navn (17.01.04)

Ricochets: The Ghost Of Our Love (11.04.03)

Norsk musikk for eksport! (03.05.01)

Ricochets oppløst (30.03.01)

Camaros overbeviste i Oslo-debuten (26.03.01)

Camoros Oslo-debuterer på John Dee lørdag! (24.03.01)

Ricochets gir jernet

(Oslo/PULS): - Som dere hører er jeg litt forkjøla, mente Trond Andreassen. Han er vokalist i Oslo-bandet Ricochets, et band som virkelig gir jernet på scenen.

Det har vært vanlig å sette dem i hylla for garasje-rock. Smått misvisende, om noen spør meg. De er ikke på langt nær så rølpete, verken på plate eller i levende live. Ta heller utgangspunkt i U2 på sitt mest trad-rockete; som i "Desire". Legg gjerne til Small Faces og Nomads på referanselista, og vit at Andreassen er i stand til å matche Brian Johnson (AC/DC).

So What! var godt befolka da Ricochets holdt konsert i forbndelse med release av debut-albumet "Slo-Mo Suicide" (anmeldelse rett rundt hjørnet). Publikum så ut til å trives utmerka, i likhet med undertegnede - hvilket betyr at ingen hadde kommet for å la seg underholde av ballader.

De spiller tradisjonelt, men skiller seg likevel ut: Ricochets har en helt fabelaktig evne til å skifte beat mellom vers og refreng. Dette gjør komposisjonene deres spennende, og gir deg ofte følelsen av å høre to forskjellige låter i hva som i virkeligheten er en og samme sang.

- Want some more shit...? Og, ja - vi ville, og Ricochets lot seg be - forkjølelsen til tross. (Jeg har forresten følelsen av at gitaristene ikke gjorde livet lettere å leve for sin vokalist; har du vært borti én gitarist i denne sjangeren som ikke skrur amp'en sin høyere og høyere underveis - til sangerens og lydmixerens fortvilelse?)

Vi fikk "I'm So Lonely I Could Die". Nydelig, før vi lot oss fange av høstnatta.


Arild Rønsen





submit to reddit





Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME