Patricia D. Cornwell: Svart Notat

Rettsmedisiner Kay Scarpetta og skalpellen hennes boltrer seg i lik i kjent Cornwellsk stil. Førstemann på skjærefjøla i "Svart Notat" er liket av en ukjent mann, funnet i en container på havna i Richmond, Virginia. Så blir det flere. Det gjør ikke Cornwells siste roman mer leseverdig.

Av Nina Langeland // 25.09.00

Rettsmedisiner Kay Scarpetta, gjenganger i flere av Patricia Cornwells bøker, blir altså tilkalt for å undersøke et spesielt guffent mannslik nede på havna i Richmond, Virginia.

Effekten av varme, en tett container og lang oppbevaring av liket blir grundig skildret, og her henger den morbide leser greit med. Den døde har enten fulgt containeren med tysk kamerautstyr fra Antwerpen, eller blitt lagt der seinere. Hvem er han? Hvorfor døde han? En hilsen på fransk og en nesten oppløst tatovering er blant de få sporene Scarpetta og etterforskerne har å gå etter.

Scarpetta har også andre problemer. Hun er i sorg over ektemannen. Noen motarbeider henne på arbeidsplassen. E-posten hennes blir tuklet med. Noen gir kontraordrer i hennes navn. Ting forsvinner fra kontoret.

Fortellingen hakker av sted i lange ordgyterier og bihistorier som blir hengende i luften. Mistanker om at den avdøde mannen ikke er død, en niese som er tøff utenpå, sjelfull inni og stadig er i trøbbel, tar mye plass og fører lite frem. Og plottet som omsider avtegner seg er rett og slett for søkt.

Gry Brennas oversettelse til norsk hjelper heller ikke boka. Ta denne setningen; "Brays selvbeherskelse og selvtillit beveget seg akkurat nok til å avsløre ondskapen som kveilet seg inni henne".

Det fortelles også at Scarpettas niese har sine egne "indre drager" å kjempe med. Slike anglofiserte floskler er greit nok i kioskromanene Samvirkelaget selger, men bare der.

Patricia D. Cornwell har tross alt vunnet priser som The Golden Dagger for sine tidligere kriminalromaner. Det fortjener hun ikke å gjøre med denne boka.