Tony Oxley Project 1: Triangular Screen

Med denne utgivelsen lanseres plateselskapet SOFA som et slags underbruk av NOR-CD. Målet med selskapet er å profilere europeisk improvisert musikk og da snakker vi i utgangspunktet om fritt improvisert musikk. Den første utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom den engelske frijazzpioneren Tony Oxley og to av kongerikets egne unge frijazz-utøvere, Ivar Grydeland og Tonny Kluften.


Også innenfor frijazz-sjangeren har det de siste åra vokst fram en ny generasjon her hjemme - nå er ikke den Stavanger-baserte saksofonisten Frode Gjerstad alene lengre. Flere miljø, i tillegg til stayeren Gjerstad, har vært viktig i denne prosessen bl.a. Kongsberg-festivalen og Blå. Det er med andre ord ikke tilfeldig at denne debut-cden på SOFA faktisk er innspilt i gruvebyen og i det tidligere fabrikklokalet ved Akerselva.

Den første av de fire delene - jeg kaller det bevisst deler i stedet for låter - er spilt inn i mars under Kongsberg-festivalens årlige seminar og de tre siste i mai på Blå. Grunnen til at jeg ikke ønsker å bruke ordet låter eller melodier er at denne musikken har svært få likhetspunkt med det vi tradisjonelt sett kaller en melodi - det åpenbare rytmiske og melodiske elementet finner vi ikke.

Her er musikantene derimot ute etter å kommunisere og forske ut i fra lyder, groover, stemninger - her får vi reaksjoner og motreaksjoner, humor og løsninger som ikke akkurat passer inn i A-4 ramma.

For undertegnde blir trioens musikk mer nærliggende å sammenlikne med et maleri enn med et tradisjonelt musikk-uttrykk. Jeg opplever farger, retninger, kontraster, brede og tynne strøk - dette er kunst som krever mye av deg, men som også kan gi deg mye tilbake hvis du åpner opp sansene.

Tony Oxley har spilt med alt og alle innenfor frijazzens elite - ikke minst banebryteren og pianisten Cecil Taylor har i åresvis benytta seg av engelskmannens tjenester. Det sier forsåvidt mye om både kvalitet og anseelse, men Grydeland og Kluften lar seg ikke vippe av pinnen og med sin uredde og egenartede bruk av instrumentene, skaper de tilsammen et stykke unik malerisk musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.


Aux Animaux - et moderne one woman band?

(27.09.26) Dette var akkurat så svett, dyrisk dystert og likevel beinhardt melodisk som en darkwavekonsert skal være.


Skikkelig fint, Foy Vance!

(26.09.26) Noe av det hyggeligste man kan oppleve er å bli trukket inn i musikk man ikke har særlig forhold til i forkant. Den ektefølte inderligheten og musikalske skikkeligheten til nordiren Foy Vance og hans to musikere på den sittende konserten på Sentrum Scene bød på en slik anledning.