Tony Oxley Project 1: Triangular Screen

Med denne utgivelsen lanseres plateselskapet SOFA som et slags underbruk av NOR-CD. Målet med selskapet er å profilere europeisk improvisert musikk og da snakker vi i utgangspunktet om fritt improvisert musikk. Den første utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom den engelske frijazzpioneren Tony Oxley og to av kongerikets egne unge frijazz-utøvere, Ivar Grydeland og Tonny Kluften.


Også innenfor frijazz-sjangeren har det de siste åra vokst fram en ny generasjon her hjemme - nå er ikke den Stavanger-baserte saksofonisten Frode Gjerstad alene lengre. Flere miljø, i tillegg til stayeren Gjerstad, har vært viktig i denne prosessen bl.a. Kongsberg-festivalen og Blå. Det er med andre ord ikke tilfeldig at denne debut-cden på SOFA faktisk er innspilt i gruvebyen og i det tidligere fabrikklokalet ved Akerselva.

Den første av de fire delene - jeg kaller det bevisst deler i stedet for låter - er spilt inn i mars under Kongsberg-festivalens årlige seminar og de tre siste i mai på Blå. Grunnen til at jeg ikke ønsker å bruke ordet låter eller melodier er at denne musikken har svært få likhetspunkt med det vi tradisjonelt sett kaller en melodi - det åpenbare rytmiske og melodiske elementet finner vi ikke.

Her er musikantene derimot ute etter å kommunisere og forske ut i fra lyder, groover, stemninger - her får vi reaksjoner og motreaksjoner, humor og løsninger som ikke akkurat passer inn i A-4 ramma.

For undertegnde blir trioens musikk mer nærliggende å sammenlikne med et maleri enn med et tradisjonelt musikk-uttrykk. Jeg opplever farger, retninger, kontraster, brede og tynne strøk - dette er kunst som krever mye av deg, men som også kan gi deg mye tilbake hvis du åpner opp sansene.

Tony Oxley har spilt med alt og alle innenfor frijazzens elite - ikke minst banebryteren og pianisten Cecil Taylor har i åresvis benytta seg av engelskmannens tjenester. Det sier forsåvidt mye om både kvalitet og anseelse, men Grydeland og Kluften lar seg ikke vippe av pinnen og med sin uredde og egenartede bruk av instrumentene, skaper de tilsammen et stykke unik malerisk musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!