Puls - Unnis jul

Hun og gitarist Espen Jørgensen var nettopp hjemkommet fra en lengre tur i Europa. Store deler av reisa foregikk bak det gamle jernteppet, en opplevelse de ikke for alt i verden ville vært foruten. I første del av konserten styrte de to scenen aleine.

Unni Wilhelmsen er veldig flink på scenen, der hun sitter med benen i kors, bara för at... vel; hun virker herlig avslappa, en opptreden som smitter over på hennes musikalske samarbeidspartnere. Den tostemte sangen hun gjør med Jørgensen er forresten utsøkt.

Om å telle akkorder

For å gjøre "Feel It" fikk de hjelp av perkusjonisten Eivind Kløverød. Har det slått deg at denne sangen faktisk minner mer enn bare litt om Lionel Richies "Hello"? Men - det er jo en fin sang det også. Unni mener hun har verdens kjekkeste band, som etter hvert inkluderer Erik Holm (perkusjon) og Finn Tore Tokle (bass).

De gjør en ny sang, "Don't Ask Me Why", som låter - helt likt alt det andre materialet. Her ligger Unni Wilhelmsens styrke - og mulige svakhet. Hun skriver fenomenalt fine låter, selv om Johnny Cash vel ikke engang hadde greid å telle alle sammen...

Men uttrykket blir noe statisk på scenen. For en måneds tid siden mente jeg Helen Eriksen kunne trenge en solist i sitt band. I tilfellet Unni Wilhelmsen er jeg helt sikker; her hadde i det minste jeg satt pris på noe som brøyt skikkelig opp dann og vann. Har du hørt hva Wayne Shorter gjør for Joni Mitchell, Unni...?

Hobas juletricks

Kveldens vakreste øyeblikk inntraff da hun sang "Can't Stop", bare akkompagnert av keyboardisten Bugge Wesseltoft - mannen som har produsert begge Wilhelmsen-skivene.

Hoba - Mr. Backline personlig - presterte for en gangs skyld å stemme en av gitarene gæernt. Greit nok, så fikk vi bevist at han også på dette feltet er menneske av kjøtt og blod.

Dermed øbenytter vi sjansen til å ønske Unni, hennes band og Hoba en riktig god jul!

ARILD RØNSEN

Siste saker

Beach House: Bloom

Marilyn Manson - Born Villain

Diskord: Dystopics

Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret

Peter Gabriel: Live Blood

Keane: Strangeland