|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 29.08.00
DISCO JUDAS: Høydare på Volapük ( ) Les også |
Volapük overlever! Samtidig som kommunen ser ut til å enes om ekspropriasjon av de gamle sveitservillaene i Krusesgt. 7 og 9, avslutta den årlige Høstfestivalen med litterære framføringer både med og uten soundtrack søndag, en festival som stadig flere annerkjente forfattere og lyrikkere hyller og står opp for, noe som får primus motor Hans Broch Nielsen til å smile enda bredere enn noe gang. PULS besøkte festivalen på avslutningsdagen. Mellom 600-1000 personer løste billett i de fem dagene årets høstfestival pågikk. Riktignok litt færre enn i fjor, men arrangørene leser ikke noe nedadgående kurve ut av besøkstallene av den grunn. Nå arrangerer Volapük Vinterfestival, Vårfestival og Høstfestival, så det er vel natulig at publikum sprer seg litt mer utover året. Fem utenlandske forfattere, derav tre fra Canada, film, teater, samt fotoutstilling har gjort festivalen allsidig. I tillegg kommer band og poeter med akkompagnement, som spriter opp stemningen og virker adspredende etter lengre økter med konsentrert poesilytting. - Vi er meget godt fornøyd med festivalen. Det har vært en kjempeuke, sier Broch Nielsen til PULS i et forsøk på å oppsummere. - Disco Judas, Salvation Circus og Charley's Drugstore var de tre beste musikkopplevelsene mine i år. RETT FRA 6. AVD. Disse spilte tidligere i uka, men PULS fikk i allefall med seg Øystein Wingaard Wolf Band og Pål & Pronto, foruten canadiern Ray Smith. På den rent litterære aksen rakk vi en overbevisende Stein Mehren-session, selv om Ragnar Strömberg opplesning tidligere på kvelden, hadde vært en annen høydare. Øystein Wingaard Wolf Band består selvfølgelig av poeten Øystein Wingaard, som i flere år nå har livnært seg på offentlig støtte til å skrive på norsk. Han har imidlertid mottat såpass mange forespørsler fra utlandet, som igjen har ført til at han skrevet på engelsk det siste året. - Jeg er usikker på hva som skjer nå, når Staten oppdager at jeg har svikta forutsetningene, sa han før han lot bandet løpe av seg med Tom Waitz-aktig blues i låter som "The Ploughman", "Satans Trumpet" og visepop i hyllesten til sykepleierne på Ullevåls 6. avd. B, "This Is The Night". Hans store og kraftfulle røst skal ha mye av æren for graden av vellykkethet. KVINNE SKRÅSTREK LANDSKAP Improvisasjon i E-dur var respeten for neste act'en, Pål & Pronto. Front'er Pål Jørgensen hadde også gjennomført en delvis vellykka solo-opptreden fredag, men stilte nå med combo, der bassisten spilte sologitaristens rolle med bokser og bue og besettningen klarte kunststykket og ikke ta noen pauser i underveis i sitt trekvarters lange sett. Således slipper man å bli konfrontert med publikums avsporende klapping. Det var kanskje det mest imponerende, samtidig som det holder publikum veldig på gress, og ting utvikler seg til mer konsentrasjonsøvelse enn avkobling. Musikken spente fra cool-jazz til Sonic Youth-støymonotoni, og de fungerte best i de overgangene de fikk utnytta dynamikken og brutt mønsteret. Tekstene fløyt i bilder, slowmotion, fiksjon, drømmer, lengsel og som et gjentakende tema; kvinne skråstrek landskap. På et par av låtene hadde jeg personlig foretrukket av Pål hadde sunget linjene istedet for å resitere, da de i form lå så tett opptil sangtekster, både i rytme og rim, samtidig som det ville variert uttrykket ytterligere. Avslutninga var alikevel overbevisende i sitt fuzza, riffbaserte, tunge backbeatbluesbråe crescendo. Montreaulkanadier'n Ian Ferrier fikk den tvilsomme æren av å være "gå-hjem-artist". Med sin mjuke el-gitar full av jazzakkorder og med en sjeleig puls, framførte han lavmælt, men stilsikkert høydepunkter som "Your gorgeous body explodes on top of my head" og "Life And Home". Om noen måneder starter Vinterfestivalen, fra et Volapük som etter alle solemerker er redda og tvangsovertatt som kulturinstitusjon. Trygve Mathiesen  Legg til på Nettby /  / Del på Facebook |
Siste saker Waklevören: 8 år med eggedosis, O`Boy og thrashmetal stand-up |
