Puls - Movin Atakama

Det begynner å bli kjøligere når klokka nærmer seg barne-tv-tid, spesielt i skauen rundt kulpen der salamanderne holder til. Publikum klynger seg sammen foran scenen for å holde varmen, noen har tydeligvis tenkt å bli stående der til Nine Inch Nails skal på seinere i kveld, hvis vi skal dømme etter utseende. I bare korsett, nettingstrømper og Alice Cooper-sminke, ser det ut som en kald fornøyelse.

Bergensbaserte Atakama, kommer på scenen etter en del lydproblemer i monitor-regionen, i det et relativt mislykka røykshow prøver å skape en mytisk stemning over scenen. Jeg skjønner imidlertid ikke helt hva Atakama prøver å oppnå med akkurat dét; etter min mening reflekterer de alt annet enn en tåkelagt og eventyraktig fortid. En annen ting er at røykshow aldri fungerer utendørs før sola er gått ned.

Men det gjenspeiler egentlig kjernen i Atakamas problem og hvordan de vil presentere seg selv. HeidiTherese ser ut om en pop-kis fra begynnelsen av 70-tallet, mens resten av bandet framstår som en blanding av studenter og kontorister.

Det samme viser seg på coveret til albumet deres "Lush". En miks av bilder fra tre foto-sessioner, der bandet opptrer i elegante dresser på ett bilde, som bilmekanikere på neste og med "teite" og naive 70-tallsboblejakker på det tredje.

For i motsetning til på skive, høres bandet ut om de drar i samme retning og der albumet spriker, dunker dansegroovet stødig ut og tvinger publikum til å reise seg opp og i bevegelse fra første låta, "On & On".

De kjører naturlig nok låter fra den nevnte skiva, og vi noterer at samspillet mellom Thereses souling og Heidis hovedvokal fungere bedre enn på skiva. Begge er utadvendte og flørter lett nervøst med publikum, mens groovekongen Gunnar jobber tett med å holde oss engasjerte og varme, mens de serverer "hits" som "9-2-5", "37?" og "Ha-Ha".

De er morsomme å bevege seg til; foran scenen vel og merke. Lenger bak, der ikke folka står så tett, blir det kaldere. Bandets inderlighet og groove holder meg imidlertid i akt, selv om jeg vurderer å dra å hente mer klær. Jeg inngår et kompromis med bandet om å ikke gå før de har spilt "Of(f) This World". Før jeg veit ord av det, introduserer Heidi akkurat den låta som deres siste, og jeg alle er fornøyde.

Trygve Mathiesen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME