Jan Kåre Hystad: Café Hysen Noir

Jan Kåre Hystad er en saxofonist og klarinettist bosatt i Bergen som på originalt og personlig vis forteller oss at hjertet hans ligger både på teateret og i jazzmusikken.


Helt siden 1977 har Hystad jobbet på Den Nationale Scene i Bergen. Der har han blitt konfrontert med en masse forskjellige slags impulser – det være seg musikalske eller andre kunstneriske uttrykk. Samtidig har han tydeligvis hatt et godt og nært forhold til jazzmusikkens uransakelige irrganger. Hans debut på cd-fronten har blitt en fusjon av dette og alt annet han har holdt på med i sitt voksne liv. Det har ført til en forunderlig, annerledes og spennende hybrid.

Ballet starter høyst overraskende med en funky versjon av musikken til TV 2s ”Filmguiden” fra 1993. Ellers er mange av låtene henta fra teateret, bl.a. Håkon Berges ”Pavane” til ”Romeo og Julie”, med Shakespeares tekst oversatt av Håvard Rem og resitert av Herborg Kråkevik og Gard Skagestad. Berges forunderlige og egenartede toneverden er representert ved flere anledninger – bl.a. ”Svev” fra oppsetningen av ”A Clockwork Orange” i fjor. Ellers er andre komponister med sterk tilknytning til teater, radiomusikk og film - som Harald Dahlstrøm, Atle Halstensen og Guttorm Guttormsen - representert.

Hystad setter musikken inn i forskjellige slags rammer og forteller oss raskt at han har en stor palett til disposisjon. Saxofonisten Hystad har så avgjort lytta til folk som Tore Brunborg og Bendik Hofseth, noe som kommer fram i de funky og ”elektriske” låtene. Samtidig er Hystad noe så sjeldent som en svært så uttrykksfull klarinettist, og det er kanskje i de mer reflektrende partiene på det instrumentet – som på tittelsporet – at den virkelige personligheten til Jan Kåre Hystad trer best fram.

For oss uvitende øst i landet har vi nok en gang fått en hyggelig overraskelse fra byen mellom alle fjella. Jan Kåre Hystad har vært en godt bevart hemmelighet alt for lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.