Jan Kåre Hystad: Café Hysen Noir

Jan Kåre Hystad er en saxofonist og klarinettist bosatt i Bergen som på originalt og personlig vis forteller oss at hjertet hans ligger både på teateret og i jazzmusikken.


Helt siden 1977 har Hystad jobbet på Den Nationale Scene i Bergen. Der har han blitt konfrontert med en masse forskjellige slags impulser – det være seg musikalske eller andre kunstneriske uttrykk. Samtidig har han tydeligvis hatt et godt og nært forhold til jazzmusikkens uransakelige irrganger. Hans debut på cd-fronten har blitt en fusjon av dette og alt annet han har holdt på med i sitt voksne liv. Det har ført til en forunderlig, annerledes og spennende hybrid.

Ballet starter høyst overraskende med en funky versjon av musikken til TV 2s ”Filmguiden” fra 1993. Ellers er mange av låtene henta fra teateret, bl.a. Håkon Berges ”Pavane” til ”Romeo og Julie”, med Shakespeares tekst oversatt av Håvard Rem og resitert av Herborg Kråkevik og Gard Skagestad. Berges forunderlige og egenartede toneverden er representert ved flere anledninger – bl.a. ”Svev” fra oppsetningen av ”A Clockwork Orange” i fjor. Ellers er andre komponister med sterk tilknytning til teater, radiomusikk og film - som Harald Dahlstrøm, Atle Halstensen og Guttorm Guttormsen - representert.

Hystad setter musikken inn i forskjellige slags rammer og forteller oss raskt at han har en stor palett til disposisjon. Saxofonisten Hystad har så avgjort lytta til folk som Tore Brunborg og Bendik Hofseth, noe som kommer fram i de funky og ”elektriske” låtene. Samtidig er Hystad noe så sjeldent som en svært så uttrykksfull klarinettist, og det er kanskje i de mer reflektrende partiene på det instrumentet – som på tittelsporet – at den virkelige personligheten til Jan Kåre Hystad trer best fram.

For oss uvitende øst i landet har vi nok en gang fått en hyggelig overraskelse fra byen mellom alle fjella. Jan Kåre Hystad har vært en godt bevart hemmelighet alt for lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.