Jan Kåre Hystad: Café Hysen Noir

Jan Kåre Hystad er en saxofonist og klarinettist bosatt i Bergen som på originalt og personlig vis forteller oss at hjertet hans ligger både på teateret og i jazzmusikken.


Helt siden 1977 har Hystad jobbet på Den Nationale Scene i Bergen. Der har han blitt konfrontert med en masse forskjellige slags impulser – det være seg musikalske eller andre kunstneriske uttrykk. Samtidig har han tydeligvis hatt et godt og nært forhold til jazzmusikkens uransakelige irrganger. Hans debut på cd-fronten har blitt en fusjon av dette og alt annet han har holdt på med i sitt voksne liv. Det har ført til en forunderlig, annerledes og spennende hybrid.

Ballet starter høyst overraskende med en funky versjon av musikken til TV 2s ”Filmguiden” fra 1993. Ellers er mange av låtene henta fra teateret, bl.a. Håkon Berges ”Pavane” til ”Romeo og Julie”, med Shakespeares tekst oversatt av Håvard Rem og resitert av Herborg Kråkevik og Gard Skagestad. Berges forunderlige og egenartede toneverden er representert ved flere anledninger – bl.a. ”Svev” fra oppsetningen av ”A Clockwork Orange” i fjor. Ellers er andre komponister med sterk tilknytning til teater, radiomusikk og film - som Harald Dahlstrøm, Atle Halstensen og Guttorm Guttormsen - representert.

Hystad setter musikken inn i forskjellige slags rammer og forteller oss raskt at han har en stor palett til disposisjon. Saxofonisten Hystad har så avgjort lytta til folk som Tore Brunborg og Bendik Hofseth, noe som kommer fram i de funky og ”elektriske” låtene. Samtidig er Hystad noe så sjeldent som en svært så uttrykksfull klarinettist, og det er kanskje i de mer reflektrende partiene på det instrumentet – som på tittelsporet – at den virkelige personligheten til Jan Kåre Hystad trer best fram.

For oss uvitende øst i landet har vi nok en gang fått en hyggelig overraskelse fra byen mellom alle fjella. Jan Kåre Hystad har vært en godt bevart hemmelighet alt for lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.