Puls 02.05.00


( )


Nils Petter Molvær
Solid Ether
ECM
Distr.: Grappa/Arcade/MSO

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Nils Petter Molvær - Solid Ether (Kelkoo)

Søk etter Nils Petter Molvær: Solid Ether på Amazon.com


Les også

Lily Allen: Alright, Still (20.10.06)

Nils Petter Molvær: Remakes (18.04.05)

To tanker omkring Nils Petter Molvær (20.07.02)

Nils Petter Molvær: NP3 (04.06.02)

Molvær på stumfilm (06.07.01)

Nils Petter Molvær: Recoloured - The Remix Album (14.05.01)

Molvær i remix (18.05.00)

Med Khmer i 2000 (30.10.99)

Molvær, Dagbladet og jazzen (09.07.99)

Molvær Experience (03.07.99)

Molvær for Clinton (02.07.99)

Jens Arne Molvær: September Song (11.05.99)



Kalender



Nils Petter Molvær: Solid Ether

Kongsberg Jazzfestival, 1999. Nils Petter Molværs band - den gang bare benevnt som "Khmer", oppkalt etter hans første solo-lp - holder hus i Idrettshallen. Stolene er klokelig fjerna fra lokalet. Undertegnede spår i konsertomtalen at hans neste studio-utspill kan komme til å selge 1 million. Med produktet i hånd dobler jeg innsatsen. Nils Petter Molvær er det mest betydningsfulle som har vederfaret norsk musikkliv i internasjonal sammenheng, i hvert fall etter at a-ha gikk til topps på Billboard. Jeg rangerer ham i så måte høyere enn Jan Garbarek. Garbareks største mesterverk, "Belonging", er tross alt først og fremst knytta til Keith Jarretts navn. Nils Petter Molvær er, som plateartist - med vidunderlig hjelp fra medmusikanter, bevares vel! - bare seg sjøl. Og takk for det. Tro meg, rundt omkring på kloden går unge lovende nå rundt og snakker om the sound of Nils Petter Molvær.

Jeg gidder ikke å referere til Miles Davis. Sannsynlighetene taler for at en mann som Jon Hassel (og kanskje Palle Mikkelborg og Don Cherry) er minst like viktige i the making of Nils Petter Molvær.

Det vesentlige er at han i dag har tatt et skritt lenger enn alle sine forgjengere. Dette til tross for at "Kakonita" kunne vært lagt direkte inn på en utvida utgave av Miles-albumet "Sketches Of Spain" - som tross alt ble spilt inn for 40 år siden... Dette er så ubeskrivelig vakkert - og jeg tør ikke tenke på hva salige Gil Evans måtte ha ment i sakens anledning.

Nils Petter Molvær har kommet dit hen at han kan gjøre nær sagt hva som helst. Det låter like coolt, uansett hva han steller i stand - og min overbevisning er at dette albumet, kombinert med utstrakt turnering, vil gjøre ham til den første og største jazz/dance-stjerna. Slik er det:

På 40- og 50-tallet var jazz identisk med pop-musikk. Folket dansa til jazzen, før bebop'en kom og intellektualiserte bildet. "Solid Ether" - hvilke mixer har vi ikke i vente! - vil kunne sette fyr på dansegulvene på ethvert moderne disco.

Gode låter? Yes, indeed (signert Molvær). Men først og fremst handler det om feeling. Det minner om Lou Reeds berømte statement: You can't beat two guitars, drum and bass. I Molværs tilfelle handler det om trompet, gitar, bass, to trommiser og en DJ. (En nydelig vokalist og en ditto keyboardist opptrer i tillegg, men er ikke vesentlig for bandet Molvær kommer til å prestentere rundtomkring det neste året.)

Med "Solid Ether" framstår Nils Petter Molvær som vår tids Jimi Hendrix. Som Hendrix (og som Miles) er han en gudbenåda instrumentalist. Likevel vil hans største fortjeneste temmelig sikkert være den som nok best betegnes som miljøskaper. "Electric Ladyland" var ikke noe enmannsverk, ei heller "In A Silent Way".

Men begge var spesielt avhengige av én bestemt person. Det trengs for faen en bandleder for å stelle i stand slike mesterverk!

Det er mulig undertegnede vil komme til å signere relativt lite stoff på puls.no i løpet av morgendagen. Årsaken er enkel. Jeg vil være opptatt med Nils Petter Molvær.

Du må gjerne mene det er en vel priviligert holdning. Akkurat nå har jeg bare ett svar:

So what?


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.