Puls - The Rolling Stones: No Security

Jeg begriper det rett og slett ikke. Disse gutta har jo smak. Gjennom snart førti år har de gjort det aller meste riktig. De er flinkest i popart-klassen, de har tjent seg søkkrike, de har lagd et utall alldeles vidunderlige sanger, de er beviselig verdens største rock'n'roll-band i livesammenheng, de presterer toogenhalvtime på scenen som er av en annen verden. Jeg må ha sett dem bortimot et tjuetalls ganger etter hvert, og de skuffer aldri. På en middelmådig kveld spiller de skjorta av alle andre som henger gitarer rundt halsen.

Men live-plater har de ikke grep om.

"Get Yer Ya Ya's Out" var strålende. Det var første gangen, og vi trengte en dokumentasjon på hvor bra de spiller. Dessuten kom den midt i deres fremste periode (1970) som kreativt senter. "Stripped" var også cool nok, fordi den var så annerledes. Nedstrippa; helt nye versjoner. Men "Love You Live" og "Flashpoint" og hva de heter alle sammen; de er bare alt for mange og alt for dårlige.

Ærlig talt, jeg syns det tenderer til det lett hånlige. Hva skal jeg med en halvgod framføring av "Gimme Shelter"? Eller en fullstendig meningsløs låt der Taj Mahal av en eller annen mystisk grunn befiner seg på scenen?

Her fins én unnskyldning: "Out Of Control" framstår som en sann klassiker i Stones-katalogen.

Arild Rønsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME