|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 14.03.00
( ) Sammenlign pris på Eels - Daisies Of The Galaxy (Kelkoo) Søk etter Eels: Daisies Of The Galaxy på Amazon.com Les også Eels: Tomorrow Morning (03.09.10) Eels: Blinking Lights And Other Revelations (15.05.05) Eels-vokalist gir ut soloalbum (06.02.03) Eels-nytt: The Sound Of Fear (28.01.00) Eels: Electro-shock Blues (09.12.98) Eels: Electro-shock Blues (05.12.98)
|
Eels: Daisies Of The Galaxy Mark Oliver Everett blant venner bare E tar av med et skikkelig Frelsesarmé-hornorkester, og så det strøymer på meg så eg knapt kan anda. Denne plata er for god til å være sann. Eels representerer alt, absolutt alt, man har lov å forvente av popmusikk. Her om dagen fikk jeg kjeft av en leser som mente omtrent som følger: Når du skriver at M2M ikke er kunst, og i neste nå henviser til at de ikke rekker Lene Marlin til anklene ja, da må det være lov å trekke den konklusjonen at du mener Lene Marlin er kunst! Og det er hun bare ikke! Middelmådig gitarist, enda mer middelmådig låtskriver osv. osv.. Noe sånt. Nå er jeg faktisk av den oppfatning at Lene Marlin er en utprega flink låtskriver. Men kunst? Jeg lar spørsmålet hvile inntil videre, men proklamerer med største overbevisning at Eels det er kunst. Med Electro-Shock Blues (96) og Beautiful Freak (98) på samvittigheten, innebærer utgivelsen av Daisies Of The Galaxy at Mark O. Everett i løpet av en femårsperiode har prestert tre av de aller, aller ypperste popalbum som er levert i samme periode. Jeg er ikke så sikker på hvor flink han er som gitarist, men jeg er helt sikker på at han skriver noen av de flotteste sangene som lages nåtildags. Han er en feinschmecker av sjeldent merke; som arrangør, som sanger, som låtskriver. Mark Everett er den komplette artist innafor den delen av popmusikken som er pop, men som rører ved helt andre strenger enn hva som touches av Aguilera/Spears-kompaniet. The Sound Of Fear og Flyswatter oh, boy! Enkelt illustrert: Det er ingen tilfeldighet at herremenn som Peter Buck (R.E.M.) og Grant Lee Phillips (Grant Lee Buffalo) er de sentrale gjestemusikerne. Men først og sist handler det om låtskriveren E. Jeg skjønner ikke at det er mulig å gjøre så fine låter som Jeannies Diary! Overgangen til refrenget; frysninger på ryggen er et bittelite understatement og se på lyrikken: I dont have a chance at writing a book Om jeg i morgen skulle på pakketur ei uke eller to, skulle jeg hatt med meg ett eneste album. Arild Rønsen  |
Siste saker |
