Puls - Briskeby rett til himmels!

- Jesus Christ, what have I done? spør Lise Karlsnes i første linje av Propaganda. Hun kan spørre med god grunn, for det er ikke helt sikkert hun veit hvilken reise hun har lagt ut på: Dette kommer nemlig til å gå rett til himmels! Briskeby har alt som skal til for å bli det største som har skjedd norsk pop/rock på denne sida av

I går kveld spilte de på Nylon, en relativt nyåpna plass i kjelleretasjen på VIF-bula Bohemen. Det var alt for fullt der til at det er mulig å gi noe fyldestgjørende referat hva allmen sceneopptreden og sånne ting angår som jo er viktig nok i popmusikken.I tilfellet Briskeby har jeg likevel sett og hørt alt jeg har behov for.

Bandet låter som ei kule. Bård Helgeland er blant de mest aggressive bassistene jeg har hørt, trommespillet Claus Larsen presterer er pottetett, gitaristen Bjørn Bergene spiller høyt & akkurat lite nok til at han effekten blir kanon. Han gjør også utsøkte riff i kompaniskap med bandets assosierte femtemedlem, keyboardisten Ivar Chr. Johansen (Jaga Jazzist).

Men det er ikke til å komme fra at mye kommer til å dreie seg om Lise Karlsnes. Born to stardom er et helt dekkende begrep et faktum jeg anbefaler gutta og lære seg å leve med, først som sist. Måten hun tar scene og publikum på gjør det bare komplett uforståelig at hun ikke har et laaaangt liv bak seg i showbiz.

Hun er for eksempel akkurat passe arrogant. Innyndende, men med passelig avstand og så driver hun ikke med alskens innlærte trinn og bevegelser. Hun beveger seg som det faller henne inn å bevege seg og det blir akkurat passe sexy. Ikke utspekulert, ikke påtatt, bare helt riktig.

Bare det å se på publikum på det viset hun gjør. Jeg innbiller meg at hun kanskje ikke har lært det heller, det bare kommer. Noen har det sånn de ser rett på deg, samtidig som de ser rett gjennom deg. På det viset føler alle som har blikket retta mot scenen og i tilfellet Briskeby er det ensbetydende med alle i lokalet at de oppnår øyenkontakt. Som Kjell & Benny ville sagt: - Genialt, Egon!

Kort sagt; hun er en Marilyn Monroe, en Madonna, en Debbie Harry, en Cerys Matthews, en Louise Wener og resten kan du tenke deg sjæl. Og så så elendig disse karakteristika står til et band som låter som en mix av Blondie & Portishead!

Briskeby live er blytungt, men de serverer altså urhektende refreng. Settet de presterte i går kunne uten videre vært gitt ut. (Det gjorde ingenting at det skurra ved inngangen fra gitarsoloen til de siste refrengene i Propaganda; jeg har hørt at til og med Paul McCartney har spilt feil i Lady Madonna.) Du kan like gjerne merke deg titlene med en gang. Synthesizer og Dancing Demons komme til å rulle over eteren en gang i løpet av ikke så alt for lang tid. Men når?

Det har seg nemlig slik at Briskeby foreløpig er signa til miniselskapet Forward Records fordi ingen av de store selskapene viste interesse! Nå har pipa imidlertid fått en annen lyd. Alt tilsier at noen med feite sjekkhefter snart kommer til å bla opp. Det er bare å håpe at Forward får sin del av kaka, men det er virkelig heva over enhver tvil at Briskeby i løpet av noen uker kommer til å befinne seg på - eventuelt i nært kompaniskap med - en label med kraft til å kjempe for verdensherredømme. Og, ærede bandmedlemmer dere må for all del ikke takke & bukke & være happy en sju-albums kontrakt Stå på krava! For her er det minst to parter som kommer til å bli søkkrike.

Strengt tatt gir jeg f i de angjeldende bankkonti. Men se og få dette ut på plate. Fort!

Arild Rønsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME