Puls 27.04.13


Foto: Iselin Jansen


Kanonhallen
Parade
26 April 2013

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Parade - en musikal om et mord

Den sanne drapshistorien om den lille jenta Mary Phagan er nå 100 år gammel, og som et tragedie-jubileum kommer nå den kritikkerroste musikaloppsetningen til Kanonhallen i Oslo. Hvis du føler for å oppleve noe nytt og friskt innenfor norsk teater, vel, da trenger du ikke å lete lengre... This is it!

"Parade" er hva man internt kaller for en kvalitetsmusikal (skrevet av Jason Robert Brown) der de fleste klisjeer er ikkeeksisterende, som igjen sørger for at publikum som ikke nødvendigvis drar på musikalforestillinger trygt kan kjøpe seg en billett, og ikke bli skuffet. En lang setning der, som forsåvidt passer, da dette er et langt stykke. Likevel så klarer historiefortellingen noe unikt, og det er å aldri være kjedelig. Hver eneste scene bygges opp fra scenen før, så det er altså null dødtid (pardon my pun) fra start til slutt, noe som undertegnede faktisk synes er av en sjeldenhet i musikalverden. Selv om ikke hver melodi er nynneverdig, så oser det av kvalitet i musikken, noe som bandet, ledet av Petter Kragstad klarer å levere til fingerspissene. Det eneste jeg savnet var å se orkesteret under forestillingen, i det minste se skyggene av dem.


Foto: Iselin Jansen

Det man derimot manglet av visualitet fra bandet, tok ensemblet igjen med ekstra utstråling. Hovedrollen må selvsagt nevnes først, spilt av Sindre Postholm, en skuespiller/sanger/danser som Puls forøvrig har nevnt tidligere opptil flere ganger. Han spiller en småstresset karakter som du ikke nødvendigvis får sympati for, men du unner han selvsagt ikke å bli uskyldig dømt. Hans stahet forandrer seg utover forestillingen, til å bli en mer klokere, reflektert person, og en av hans siste scener, hvor livet hans er i fare, vel, da klarer ikke publikum å sitte med rak rygg lengre. Du virkelig føler for denne karakteren, og når han synger så tror du på hvert ord som blir sagt.


Foto: Iselin Jansen

En annen drømmerolle i denne musikalen er en såkalt "hit and run" karakter, som dukker opp i kort tid, leverer fra seg en sjelfull sviske av en låt, og så stikker igjen. I denne forestillingen er det Øyvind Boye Løvold som har denne rollen. (også dette en usympatisk karakter). En slu journalist som ser underholdningen i gravalvoret som foregår, og sangstemmen og artikulasjonen her er meget overbevisende. Spesielt senere når han dukker opp i en annen rolle, som en "fiskende dommer" sammen med den sleske advokaten spilt av en glitrende Trond Teigen, som sammen gir oss en "Sweeney Todd" lignende atmosfære av en duett. De får deg til å tenke litt utenfor det som blir sagt og sunget, og allerede her er undertegnede mektig imponert over castingen. Needless to say, alle de overnevnte er rutinerte artister.


Foto: Iselin Jansen

I en alternativ produksjon som "Parade" er, så må det være en ryddig dugnadsånd tilstede. Artistene behandler musikalen som sitt hjertebarn, og ryktet skal ha det til at så og si alle stiller opp gratis. De er til og med på å snekre kulissene (!), og slikt står det respekt av. Av de yngre skuespillerne så var det også høy kvalitet, og jeg må spesielt fremheve den unge, lovende Lars Henrik Aarnes, som sang så vakkert at undertegnede tror nesten ikke han har hørt noe lignende før. Vi kommer nok til å høre mer fra han i en nær framtid. De jentene som virkelig sjarmerte publikum var Charlotte Brænna og Monica Dybwad. Begge deres roller var bygget opp av ren uskyldighet, som fungerte som en vakker kontrast til alle de andre mer harde og mørke karakterene. Kroppspråket til disse jentene må det ha vært jobbet nøye med av den (tydeligvis) engasjerende regissøren Renate Stridh, fordi vi virkelig trodde på de, på en slik måte at man nesten glemte at man satt i et teater. Resten av ensemblet var også meget imponerende, og man føler virkelig engasjementet i hver harmoni som blir sunget.


Foto: Iselin Jansen

Som en forestilling, så går det vel nesten ikke an å lage noe bedre enn dette, så mitt råd må vel være at f.eks Det Norske Teater setter opp denne ved neste anledning, for hvis ikke det skjer, så må dere, kjære Puls-lesere, springe til Kanonhallen å kjøpe billett, for det er ikke mange forestillinger igjen.


Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!