The Line: "Near. Far. Wherever you are."

Puls går nok en gang nye veier, og anmelder nå sin første danseforestilling… Dansegruppa The Line er nok da en fin start å begynne, da de er noe av det mest kreative sjelene i sitt miljø, med et alderspenn på hele 36 år. (Den eldste på scenen var 62). Humor og dans har vel sjeldent vært så bra kombinert, og det er vel muligens fordi dette er skapt i Norge. Tvilsomt om dette ville slått like bra an i Øst Europa.


Dansens Hus / /


Hva undertegnede mener med det er at vi i Norge er mer åpen for tabu, og vi er ikke redd for å "push the envelope", og resultatet av det er at "the sky is the limit". Her gjorde de nemlig narr av den stereotypiske danselæreren som tafser på elevene, til publikums store fornøyelse. Dette er jo i teorien ikke morsomt, men jaggu er det gøy når det er gjort med litt glimt i øyet. De gjorde også en stor greie av å gjøre "narr" av de tradisjonelle dansestilene, med å gå helt uventede veier, slik som at en 62 år gammel dame danser som en fjortiss.

Skuespillerprestasjonene var "top notch" og de overbeviste oss gjennom å ikke noen gang miste karakter mens de danset. En del intern humor er selvsagt til stede, slik som episoder som kanskje kun en danseelev vil kjenne seg igjen i, men som likevel når fram til resten av publikum også. Et av mine høydepunkt var ett minutt ute i forestillingen, da plutselig en gammel naken mann sprang gjennom scenen. Det skal altså så lite til å få frem "less is more" filosofien, selv om mye av det som skjedde på scenen (f.eks catwalk episoden) hadde instillingen "more is more", og det funket jaggu meg det også.

The Line drives av danserne Kristina Søetorp og Ida Wigdel, som er begge utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo, og Dansens Hus var i en konstant ekstase under hele forestillingen, så noe sier meg at det var mye kjentfolk i salen, kanskje til og med tidligere elever av de som sto på scenen. Den mest kjente for folk felst var nok komiker Helen Vikstvedt som imponerte stort med skolerte dansetrinn, så det er ingen tvil om hva hun har bakgrunn i. Alt i alt så virker dette som en urgammel komedie, fordi all komikk kom jo opprinnelig fra koreograferte dansesteg, så hvis du har fri lørdag 13 april eller søndag 14 april, så vil undertegnede trygt anbefale å ta seg en tur på Dansens Hus. Du kommer definitivt til å få noe ut av det, enten du er danser eller ikke.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.