Matiné med Paskalev

Klokken 19 entrer Mikhael Paskalev scenen for dagens første konsert. Debutplaten What’s life without losers er ute, og den feires med dobbeltkonsert på Parkteateret! Selv om dette kun er den første av to, sparer han ikke på kruttet og gir en finfin konsertopplevelse til de oppmøtte.


Mikhael Paskalev / /


Konserten startes rolig med den akustiske låten ”Susie”. Dette er en låt hvor Paskalev får introdusert sine gitarferdigheter og sin skjøre stemme. Det merkes på Mikhael Paskalev at han er en sjarmerende figur på scenen og en meget dyktig musiker, noe hele bandet hans også gir et sterkt inntrykk av.

Under ”Jailhouse talk” får han vist en overraskende trompetsolo som publikum gledelig tar imot han. Halvveis ut konserten dukker også hans gode venn Jonas Alaska opp og blir en del av bandet. Dette til stor jubel for de oppmøtte og en perfekt buffer for konserten.

Imidlertid virker hele konserten å være litt forutsigbar, med lignende oppbygning på mange av låtene. Det skyldes nok mest av alt lite låtmateriale, og man kan heller ikke legge noe skyld på Paskalev selv. Han lager liv og koser seg for å holde piffen oppe under konserten, og det funker fint.

Av høydepunktene må den deilige ”Come on” nevnes, samt ”Dust”; låten som han betegner som cowboydisco! Tittellåten ”What’s lifte without losers” får publikum i lett sving og dansehumør. Det er ikke før nest siste låt at publikum får det de nok virkelig har ventet på. Paskalev starter ”I Spy” ved å si: ”Jeg er glad i dere!”. Publikum skriker, synger med og danser. Nå er det fest! Både han og Alaska tar hver sin munnspillsolo og det er rått. ”Jive babe” får æren av å avslutte og gjør de fremmøtte småslitne før det hele er ferdig.

Alle virker fornøyde, og mens vi går ut i den fortsatt lyse Oslo-kvelden gjør Mikhael Paskalev seg klar til ny konsert. Det er nok da den virkelige festen starter, en fest jeg gjerne kunne tenkt meg på.

Simen Pedersen


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.