Puls 26.02.13


Foto: Brantley Gutierrez Press Photos (promo)


Dinosaur Jr.
Betong
22.02.2013

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Tidvis imponerende fra aldrende Dinosaur Jr.

Dinosaur Jr. besøkte Betong i regi av Studentersamfunnet i Oslo, og var hakket mer imponerende enn på Øya for snart fem år siden.

Nå er jeg noe skeptisk til Dinosaur Jr. etter jeg så dem på Øya '08 – lyden var slapp, bandet likledes, og den helhetlige opplevelsen også. De er for all del flotte på skive, men liveopplevelsen var såpass beint frem kjedelig at jeg ble litt ambivalent til å se dem igjen.

Men, et Betong nærmest fylt opp med mennesker og god stemning setter også meg i riktig stemning før de inntar scenen. De kaster ikke bort spesielt mye tid med å komme i gang, men det er noe som mangler, og det er kontakt. Nå har de riktignok fått mye kritikk for å være introverte og ha lite publikumskontakt, sågar noe ufortjent, sjangeren tatt i betraktning. Dette er på alle måter introvert musikk, hvor de skjuler seg bak naivistiske melodier og en klassisk alt. rock-lydvegg.

Fremførelsen er likevel litt slapp. Trommis Murph holder en drivende takt og er kontinuerlig med, men Mascis virker litt halvhjerta i enhver solo, og det føles som om Barlow tidvis spiller nesten bare på trass. Bassen plages av litt tekniske problemer, men fremfor å holde på stemninga stopper de helt opp, spiller litt småtteri for å fylle tiden, stopper opp, og begynner på en ny låt. De er ikke bare introverte, men nesten uinteresserte.

Når de derimot ca. halvveis spiller «Feel the Pain», våkner publikum ordentlig til liv, og samtidig bandet selv. Derfra holder de på energien, selv om kontakten med publikum fortsatt er begrensa til tilfeldige rop og skrik fra Barlow, når han ikke står såpass inntil forsterkeren at han nærmest synes å ville stå inni den. Stemninga vokser, og på de to siste låtene lener sågar Mascis seg tilbake i lengre soloer og ser faktisk ut som om han nyter det. Barlow fyller bedre og bedre inn, og de siste tre kvarterene eller så virker de mye mer som et fullendt band med lekne basspartier og mye artig pedalbruk fra den gråhårede fuzzgitarlegenden.

De har blitt eldre og litt lei, kanskje, men magien kan fortsatt dukke opp. Lydmessig er det for det meste upåklagelig, godt skrudd av lydmann, det er bare denne kontakten og energien som bruker lang tid på å komme i gang. Men - jeg sitter igjen med et mer positivt syn på dinosaurene.


Martin Aasen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!