Neil Young & Crazy Horse: Psychedelic Pill

Ikke vanskelig å la seg trekke inn i deres univers.


Bare noen måneder etter utgivelsen av coveralbumet Americana, følger doble Psychedelic Pill på 88 minutter. Og Frank "Poncho" Sampedro, Billy Talbot og Ralph Molina samt sjefen sjøl, Neil Young, skuffer ikke. Rufsete rock i kjent Crazy Horse stil. Fuzzen er som vanlig svært nærværende, uten at den blir påtrengende.

Tre mastodonter av noen låter på til sammen en time dominerer denne platen. Åpningssporet "Driftin' Back" er på over 27 minutter med berusende gitarjamming. Bare det kan sette tålmodigheten til noen og enhver på prøve. Men de klarer på et merkelig vis å holde interessen oppe. Den tar for seg Youngs store bestrebelse på å redde lydkvaliteten på musikkutgivelsene. Han ergrer seg over MP3 og dens svært begrensede lydkvalitet, med bare 5% av den opprinnelige lydkvaliteten inntakt. Temaet blir også fyldig dekket i hans nylig utgitte memoarer.

"Ramada Inn" og "Walk Like A Giant" er de to andre monumentale og essensielle sporene her. De inneholder også i likhet med nevnte "Driftin'Back" lange, suggererende instrumentalpartier.

De kortere låtene fortjener også å bli hørt. "Born In Ontario" er skranglete og sjarmerende country-rock. Det eneste unødvendige er den alternative miksen av det effektfulle og etter min mening gode tittelkuttet. Iblant låner han litt fra sin egen backkatalog.

Men denne pillen kan med fordel konsumeres.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.