Cat Power: Sun

Dette er definitivt det beste som har kommet fra Cat Power på flere år, og denne gangen har hun funnet tilbake til sounden som ga henne gjennombruddet på 1990-tallet. Likevel har hun fornyet seg, med et mer electronicaorientert lydbilde, og Sun har en kronologi som ikke bør brytes opp.


Singelen «Ruin» er en fengende låt, som absolutt kan spilles i de fleste kontekster uten å forstyrre noen. Det er imidlertid mye interessant som skjer, og den pianoledede introen bygges opp rundt Cat Powers karakteristisk hese stemme helt til et dritkult refreng. Selv om dette uten tvil er den beste låten på Sun, er det også mye annet å ta av. For eksempel sitter «Silent machine», en litt uptempo låt med fengende gitarriff, som den skal fra første sekund. Mange av disse låtene trenger imidlertid litt tilvenningstid for alle som er kjent med Cat Power fra før, men da blir også de også helt supre.

Dette kan best eksemplifiseres med låta «Nothing but time», som varer i omtrent elleve minutter. Noen radiolåt er det ikke, men den er aldri kjedelig. I tillegg til at låta er kul i seg selv, har Cat Power gitt den litt ekstra ethos ved å la selveste Iggy Pop synge noen ord i duett med henne. Selv om «Nothing but time» varer lenge, og selv om den også føles som den varer evig, er det helt greit. Det er mange nok interessante ting å høre på underveis, og dette er med på å gjøre Sun til en klasseutgivelse. I tillegg er det fint å se artister slippe så lange låter, nå som de fleste streaming- og nedlastingstjenester tar betalt per enkeltlåt; uansett lengde.

Noen av låtene på Sun kan bli litt for sære og elektroniske for et utrent øre, men det kan jo hende de modner med tiden. Personlig synes jeg ikke det er særlig tøft når det høres ut som trommemaskinen og synthen har hengt seg opp, sånn som på «Real life», men låten er ikke så dårlig at det blir helt ødeleggende for resten av plata. I tillegg til «Real life» er det et par litt merkelige låter, som trolig ikke trenger å gå mer enn et par runder i CD-spilleren før de blir helt på linje med resten. Det anbefales nemlig å spille Sun på vinyl eller CD, slik at det ikke blir for enkelt å slenge de to-tre kuleste låtene i en liste, for så å glemme resten. Som nevnt må Cat Power få tid til å vise at Sun er et god album, ikke bare en samling velskrevne låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!