Cat Power: Sun

Dette er definitivt det beste som har kommet fra Cat Power på flere år, og denne gangen har hun funnet tilbake til sounden som ga henne gjennombruddet på 1990-tallet. Likevel har hun fornyet seg, med et mer electronicaorientert lydbilde, og Sun har en kronologi som ikke bør brytes opp.


Singelen «Ruin» er en fengende låt, som absolutt kan spilles i de fleste kontekster uten å forstyrre noen. Det er imidlertid mye interessant som skjer, og den pianoledede introen bygges opp rundt Cat Powers karakteristisk hese stemme helt til et dritkult refreng. Selv om dette uten tvil er den beste låten på Sun, er det også mye annet å ta av. For eksempel sitter «Silent machine», en litt uptempo låt med fengende gitarriff, som den skal fra første sekund. Mange av disse låtene trenger imidlertid litt tilvenningstid for alle som er kjent med Cat Power fra før, men da blir også de også helt supre.

Dette kan best eksemplifiseres med låta «Nothing but time», som varer i omtrent elleve minutter. Noen radiolåt er det ikke, men den er aldri kjedelig. I tillegg til at låta er kul i seg selv, har Cat Power gitt den litt ekstra ethos ved å la selveste Iggy Pop synge noen ord i duett med henne. Selv om «Nothing but time» varer lenge, og selv om den også føles som den varer evig, er det helt greit. Det er mange nok interessante ting å høre på underveis, og dette er med på å gjøre Sun til en klasseutgivelse. I tillegg er det fint å se artister slippe så lange låter, nå som de fleste streaming- og nedlastingstjenester tar betalt per enkeltlåt; uansett lengde.

Noen av låtene på Sun kan bli litt for sære og elektroniske for et utrent øre, men det kan jo hende de modner med tiden. Personlig synes jeg ikke det er særlig tøft når det høres ut som trommemaskinen og synthen har hengt seg opp, sånn som på «Real life», men låten er ikke så dårlig at det blir helt ødeleggende for resten av plata. I tillegg til «Real life» er det et par litt merkelige låter, som trolig ikke trenger å gå mer enn et par runder i CD-spilleren før de blir helt på linje med resten. Det anbefales nemlig å spille Sun på vinyl eller CD, slik at det ikke blir for enkelt å slenge de to-tre kuleste låtene i en liste, for så å glemme resten. Som nevnt må Cat Power få tid til å vise at Sun er et god album, ikke bare en samling velskrevne låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.