Cat Power: Sun

Dette er definitivt det beste som har kommet fra Cat Power på flere år, og denne gangen har hun funnet tilbake til sounden som ga henne gjennombruddet på 1990-tallet. Likevel har hun fornyet seg, med et mer electronicaorientert lydbilde, og Sun har en kronologi som ikke bør brytes opp.


Singelen «Ruin» er en fengende låt, som absolutt kan spilles i de fleste kontekster uten å forstyrre noen. Det er imidlertid mye interessant som skjer, og den pianoledede introen bygges opp rundt Cat Powers karakteristisk hese stemme helt til et dritkult refreng. Selv om dette uten tvil er den beste låten på Sun, er det også mye annet å ta av. For eksempel sitter «Silent machine», en litt uptempo låt med fengende gitarriff, som den skal fra første sekund. Mange av disse låtene trenger imidlertid litt tilvenningstid for alle som er kjent med Cat Power fra før, men da blir også de også helt supre.

Dette kan best eksemplifiseres med låta «Nothing but time», som varer i omtrent elleve minutter. Noen radiolåt er det ikke, men den er aldri kjedelig. I tillegg til at låta er kul i seg selv, har Cat Power gitt den litt ekstra ethos ved å la selveste Iggy Pop synge noen ord i duett med henne. Selv om «Nothing but time» varer lenge, og selv om den også føles som den varer evig, er det helt greit. Det er mange nok interessante ting å høre på underveis, og dette er med på å gjøre Sun til en klasseutgivelse. I tillegg er det fint å se artister slippe så lange låter, nå som de fleste streaming- og nedlastingstjenester tar betalt per enkeltlåt; uansett lengde.

Noen av låtene på Sun kan bli litt for sære og elektroniske for et utrent øre, men det kan jo hende de modner med tiden. Personlig synes jeg ikke det er særlig tøft når det høres ut som trommemaskinen og synthen har hengt seg opp, sånn som på «Real life», men låten er ikke så dårlig at det blir helt ødeleggende for resten av plata. I tillegg til «Real life» er det et par litt merkelige låter, som trolig ikke trenger å gå mer enn et par runder i CD-spilleren før de blir helt på linje med resten. Det anbefales nemlig å spille Sun på vinyl eller CD, slik at det ikke blir for enkelt å slenge de to-tre kuleste låtene i en liste, for så å glemme resten. Som nevnt må Cat Power få tid til å vise at Sun er et god album, ikke bare en samling velskrevne låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.