DumDum Boys: Ti Liv

Et av deres jevneste og beste album.


DumDum Boys har denne gangen fått med seg Bent Sæther fra Motorpsycho som produsent. Det har ikke vært noe dumt valg. Han har tygget på låtene, lagt til detaljer og vridd eller strukket litt på dem før han har spyttet dem ut igjen. Kjartan Kristiansen og/ eller Aslak Dørum har som vanlig på de seinere platene skrevet låtene.

Tittelkuttet åpner ballet i kjent stil. Refrenget er tydelig Stones-inspirert. I den disco-aktige "Pulver" viser de en lekenhet som frisker opp. Det river og røsker i "Kald Dag I Helvete" med gitarøs og Prepples vokal i høyspenn. Det blir ikke spart på noe i teksten:
Du har alltid vært på salg/ En endeløs rekke av elendige valg/ Kall det dårlig timing eller en dårlig ide/ Nå er det deg mot hele verden og hvilken arme/ Det blir en kald dag i helvete/ Før du får sett meg på kne/ Det blir en kald dag i helvete/ Før du får hvile i fred.

Avslutningssporet "Fred & Kjærlighet" får en ekstra dimensjon med kor, blåsere og strykere (for første gang på en DDB plate) i en lang og grandios avslutningssekvens.

Nå mangler kanskje den store hiten her, som "Enhjørning" var på Gravitasjon. Men Ti Liv er blitt en ganske så variert plate, og etter min mening betydelig bedre enn den forrige, den mer ujevne Tidsmaskin fra 2009.


Del på Facebook | Del på Bluesky

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.