Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret

Kent er folkets band i Sverige. Lett forståelig.


De er forresten nesten like populære i Norge. Det er heller ikke vanskelig å fatte. De synger en Stockholmsdialekt nordmenn flest forstår uten vanskeligheter, og har til og med noe på hjertet. De provoserer ingen med sine tekster, men tekstforfatteren er åpenbart velmenende. Michael Stipe. Jeg tipper Kents låtskrivere ville nikke bejaende til en betegnelse som kristensosialister.

Kanskje har det også noe å gjøre med at vi faktisk ikke har noe band av akkurat Kents type her til lands?

Albumet kommer ti år etter det store gjennombruddet, «Vapen & Ammunition», og følger nøyaktig samme oppskrift. De har forsøkt litt forskjellig i mellomtida, men dette er suksessformelen. Relativt tung, gitarbasert pop/rock. Gode refreng. Rett inn i NRK1 og P4?

Ja, akkurat som Keane – og også Kent sklir glatt inn hos ungdommen. Hvis du ikke tar aldersforskjellen i betraktning, er det ikke stor forskjell på Kent og Veronica Maggio.

Det er nesten umulig å ikke like dette bandet. Det er også veldig enkelt å like dem veldig godt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.