Trym: "In the first place"

Trym Bjønnes er en sjelfull singer/songwriter som allerede før han har gitt ut sitt debutalbum "In the first place" blitt Spellemanns-nominert som "Årets innovatør", med sine landsomfattende Twitter-turnèer. Men er han like innovativ på sin 31 minutter lange skive? Svaret er definitivt et hjerteskjærende ja!


Good things comes in small packages... og kanskje dette er litt sterke ord, men er Trym Norges svar på Jeff Buckley? Det er definitivt noen spennende likheter på både musikksjanger og den lyse sangstemmen, selv om kanskje Trym kommer fram som en "friskere" artist, med en litt mer polert samvittighet. Noe annet som må sies er at han høres skremmende lite norsk ut, og det er jo bra, slik at resten av Europa også kan trykke disse låtene til sitt hjerte. Kanskje han er en utenlandsk fetter av Thomas Dybdahl?

Høydepunktene er mange og varierte, men det er noe spesielt med westernaktige "Black Widow", den mystiske "Rain will fall" og ikke minst, førstesingelen, den Coldplay-inspirerte "In the first place". (P3? Har dere fått med denne singelen?) Når det kommer til tekster, er han flink til å legge mye farge i ordene sine slik som: "I give in, creep out of my shell, come on, color in, black and white of my sin, its allright, you can leave me dry, but I'll leave one morning..."

Produsert av Martin Sjølie, Goran Obad og Chris Sansom, og sammen har de sørget for masse stryk på flere av låtene, som uten tvil legger et ekstra preg på helhetsinntrykket. Når det er sagt, så er alle 10 låtene sterke nok til å stå på egne bein, altså kun akompagnert av vokal og akustisk gitar.

Som en ekte independent artist gir han ut albumet på sitt eget selskap Left Right, og han skal ha en releaseparty i morgen, fredag 20 april på Galleri Tipi, i Youngsgate 6. Da vil det også avholdes en konsert kl 21.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.