Trym: "In the first place"

Trym Bjønnes er en sjelfull singer/songwriter som allerede før han har gitt ut sitt debutalbum "In the first place" blitt Spellemanns-nominert som "Årets innovatør", med sine landsomfattende Twitter-turnèer. Men er han like innovativ på sin 31 minutter lange skive? Svaret er definitivt et hjerteskjærende ja!


Good things comes in small packages... og kanskje dette er litt sterke ord, men er Trym Norges svar på Jeff Buckley? Det er definitivt noen spennende likheter på både musikksjanger og den lyse sangstemmen, selv om kanskje Trym kommer fram som en "friskere" artist, med en litt mer polert samvittighet. Noe annet som må sies er at han høres skremmende lite norsk ut, og det er jo bra, slik at resten av Europa også kan trykke disse låtene til sitt hjerte. Kanskje han er en utenlandsk fetter av Thomas Dybdahl?

Høydepunktene er mange og varierte, men det er noe spesielt med westernaktige "Black Widow", den mystiske "Rain will fall" og ikke minst, førstesingelen, den Coldplay-inspirerte "In the first place". (P3? Har dere fått med denne singelen?) Når det kommer til tekster, er han flink til å legge mye farge i ordene sine slik som: "I give in, creep out of my shell, come on, color in, black and white of my sin, its allright, you can leave me dry, but I'll leave one morning..."

Produsert av Martin Sjølie, Goran Obad og Chris Sansom, og sammen har de sørget for masse stryk på flere av låtene, som uten tvil legger et ekstra preg på helhetsinntrykket. Når det er sagt, så er alle 10 låtene sterke nok til å stå på egne bein, altså kun akompagnert av vokal og akustisk gitar.

Som en ekte independent artist gir han ut albumet på sitt eget selskap Left Right, og han skal ha en releaseparty i morgen, fredag 20 april på Galleri Tipi, i Youngsgate 6. Da vil det også avholdes en konsert kl 21.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.