The Decemberists: We All Raise Our Voices To The Air (Live Songs 04.11-08.11)
Colin Meloy og hans folk rock kompani makter å holde interessen oppe gjennom denne doble live-skiva.
The Decemberists spiller på de vakre, iblant litt teatralske strengene, samt de mer drivende, intense og rocka. Folk-,country- og indie rock. Etter 6 album kommer dette konsert-opptaket.
Med flere låter på rundt 10 minutter satser de ikke i særlig grad på å være kommersielle. Ikke nok med det. De har også slått sammen de tre delene av "The Crane Wife". Resultatet er blitt et 16 minutter langt epos.
Bandet fra Portland, Oregon startet opp i 2000. Fjorårets sterke plate The King Is Dead er tilgodesett med 7 låter. På den fikk de drahjelp av blant andre ex R.E.M.-gitarist Peter Buck på 3 spor. Nettopp (tidlig) R.E.M.-inspirasjon kan høres flere steder.
Produksjonen er god, kontakten med publikum det samme. De har en egen evne til å få med seg salen. Indie rock-låter som "Calamity Song" og "We Both Go Down Together", mer nedtonede "Grace Cathedral Hill" med hammond orgel og steel gitar er jo glimrende framført. Det er også triste, men utsøkte "Leslie Ann Levine" og folk rock-kuttet "Rox In The Box". Men realiteten er at de aller fleste av dobbelt-albumets 20 låter står som påler.
Nærmest som en kuriositet har de valgt å ta med den tidligere uutgitte "Dracula's Daughter". The very worst song that I ever wrote in my entire life, beskriver Colin Meloy den ganske så ukjente trudelutten som.
To timer går fort i godt selskap. Full valuta for penga.
Del på Facebook | Del på Bluesky