Thom Hell: Suddenly Past
Det er ingen tvil om hvem som leder norgesmesterskapet i Paul McCartney.
Men Thom Hell er mye mer. Ikke bokstavelig talt ”mer enn Paul McCartney” - det går vel ikke an – men Hell har en god del annet i bagasjen. Hell er i alle henseende en artist som står fjellstøtt på egne bein. Det jeg forsøker å si, på litt krøkkete vis, er at Thom Hell neppe ville kommet til å skrive og synge som han gjør, om det ikke var for Paul McCartney. (Puh!)
Slik har det seg for eksempel at et klart høydepunkt på albumet er resultat av et samarbeid med Jason Falkner (han er til stede stort sett hele veien), en sentral figur i det sørgelig underkjente 90-tallsbandet Jellyfish, fra San Francisco. ”One Last Chance” kunne fortjent en plass på det smått fantastiske Jellyfish-albumet ”Bellybutton”, så fin er den!
Gjennom fem utsøkte album har kristiansanderen Thom Hell på sett og vis ”sniki seg”, smått ubemerka, i den norske pop-eliten. Det nærmeste han har kommet Se og Hør-segmentet er et samboerskap med Marit Larsen – og jeg har en sterk følelse av at ingen av dem søker den typen kjendiseri frivillig. Hell virker enkelt og greit som en beskjeden mann, men det har han så visst ingen grunn til å være!
Myk pop/rock? Tidvis, men langt i fra hele tida. Ikke så mykt som Thomas Dybdahl. Her fins flust av synther og gitarer som er skarpe i kantene. Poenget er at alt er bakt inn i gjennomført melodiøse popmusikalske arrangement. Inntrykket styrkes av vakre koringer, og det faktum at Hell behersker overgangen til falsett vokal på et vis som gjør at du som lytter egentlig ikke legger merke til at det skjer.
Jeg tar det for gitt at Hells management har sørga for at Paul McCartney er blitt tilsendt et eksemplar av ”Suddenly Past”. (Om de var greie, sendte de med Marit Larsen i samme slengen.) Dermed skulle vi være sikra at supportact’en blir like bra som hovedattraksjonen – den dagen Macca forhåpentligvis legger ut på en ny verdensturné.
Del på Facebook | Del på Bluesky