Puls 10.02.12


Motorpsycho and Ståle Storløkken
The Death Defying Unicorn
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Motorpsycho and Ståle Storløkken - The Death Defying Unicorn (Kelkoo)

Søk etter Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn på Amazon.com


Les også





Kalender



Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

Er de kanskje blitt urørlige? De ER urørlige!

De fleste vil møte et album som blir nedrent av 6’ere med sunn skepsis. Denne gangen skal du stole på terningkasterne. Rett og slett fordi Motorpsycho er til å stole på. Siden debuten i 1990 har de pepra publikum – ikke minst sine hardcore fans – med utgivelser, og så godt som hver gang tenker vi sånn: Hvordan skal de toppe dette?

Jeg var til stede under urframføringa av dette verket, under Moldejazz 2010, og etterlyste øyeblikkelig en studioinnspilling. Nå er jeg bønnhørt. Og hvilken innspilling det er blitt! Det er vanskelig å huske eksakt hva man opplevde på en konsert for halvannet år siden, men jeg har en følelse av at studioutgaven er blitt enda ”større”. Om du forstår meg riktig, så gjør det skikkelig vondt å høre denne plata.

Undertittelen lyder slik: ”A fanciful and fairly far-out musical fable”. Gudene skal vite! Bent Sæther har skrevet teksten, som denne gang faktisk mest korrekt skal beskrives som en libretto – sånn som man gjør i operaverden. Vi dras gjennom ei mystisk og fantastisk reise som foregår til havs, og … vel – det er allerede bestemt at dette skal til nettopp operascenen, men verket roper på mer: Til lerretet med ”The Death Defying Unicorn”! Forbeholdt kinosaler med lydutstyr som kan spille høyt, høyere, høyest!

Roxette kalte i sin tid sin best of-skive for ”Don’t Bore Us, Get to the Chrous”. Dette er det stikk motsatte. Den som må forte seg til refrenget, får leite andre steder. Kombinasjonen Motorpsycho – Ståle Storløkken – strykerne i Trondheimsolistene – Trondheim Jazzorkester – fiolinisten Ola Kvernberg er i grunnen alt man kan komme på innen musikk. Bortsett fra pop. Men hør: Blytung (prog)rock, jazz, samtidsmusikk - tidvis også bare ”lyd”. Samtidig som det nå og da lyder som om et fullt besatt symfoniorkester er i sving!

Verket er oppdelt i 13 forskjellige stykker, og det føles meningsløst å gå inn på enkeltlåtene. Enten liker du hele pakka, eller så får du la være. Du skjønner hvilket ståsted jeg anbefaler?


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.