En godt krydret Cabaret

Chat Noir har hevet temperaturen de siste 2 ukene i januar, med flere unge, lovende artister fra Bårdar International, og deres energiske tolkning av musikalen "Cabaret". Sex, alkohol og politikk er smeltet sammen i en vågal mix av dype sangtekster og spennende dans. Definitivt en kontrast fra hverdagen i Oslo år 2012.


Cabaret / /


Vi blir nemlig tatt tilbake i tid med denne forestillingen, nærmere sagt Berlin på 30-tallet, hvor det meste var lov, og det får vi også inntrykk av på scenen. Regisør ved denne anledning er amerikanske Chet Walker, som til og med har en Tony Award på CVen (Musikalens Oscar). Han gjør en formidabel jobb med å instudere disse elevene som mest sannsynlig skal ta over mange av rollene i fremtidige musikalproduksjoner her i dette landet, og kanskje utlandet. Det å få inn en så erfaren instruktør er et meget klokt valg av produsentene, da dette uten tvil inspirerer både de på og av scenen.

Det er mange av de over 30 artistene som bør fremheves, slik som den eksentriske Mikkel Gythfeldt i rollen som konferansieren Emcee, den søte og småsexy Ane Elfstedt Glendrange i rollen som den prostituerte artisten Sally Bowles, den amerikansktalende Sindre J. Karlsholm som forfatterspiren Clifford Bradshaw og den tysk/engelsktalende Trim Balaj i rollen som Ernest Ludwig. Det virker som den røde tråden svinger mellom disse fire karakterene og de passer alle veldig bra i sine roller, spesielt når de bryter ut i sang og dans.

Den store overaskelsen derimot ligger i "sidehistorien" hvor to andre artister får vist fram sine flotte skuespilleregenskaper: Jonas Urstad og Sabina Kinda Mrich i rollene som Herr Schultz og Fräulein Scheider klarer ved enhver anledning å få fram latter i salen, såvel som frustrasjon når historien utarter seg. Disse to sørger for at en ellers så lang 1. akt blir en fornøyelse å se på. Kostymene er mer enn godkjent og bandet nede i graven (og på scenen) er av topp kvalitet. Absolutt en forestilling man burde få med seg før den går av plakaten den 28 januar, fordi her leverer absolutt alle artistene på scenen som om at livet deres var avhengig av det. På en måte akkurat det som var tilfellet for mange av disse karakterene i førkrigstiden i Tyskland.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!