Kurt Vile: So Outta Reach (EP)

Noen ganger føles det som om Kurt Vile spiller den samme låta hele tiden.


Det var sånn det føltes første gang jeg hørte EP'en. Selvsagt gjør han ikke det. Men han gjør to versjoner av "Life's A Beach" her. So Outta Reach inneholder 6 spor som ikke kom med på forrige skive; Smoke Ring For My Halo.

Kurt Vile har rukket å gjøre seg godt bemerket med sin lo-fi laid-back indie rock. 31-åringen fra Philadelphia har siden solostarten i 2008 gitt ut 4 album og 3 EP'er. Han har altså vært svært så produktiv.

Han er ingen stor vokalist, men spiller på de strengene han kan. Og de spiller han bra på, for å si det sånn. Nå er hans søvnige vokal nærmest blitt hans varemerke ved siden av behagelig gitarplukking.

Det er noe gjentakende med musikken hans. På sitt beste fungerer det ypperlig. Springsteen-coveren "Downbound Train", som avsluttes med en fet gitarsolo, og "Laughing Stock" er bevis nok på det. På sistnevnte synger han også bedre enn han bruker å gjøre. Mer interessert, mer desperat.

Flere av disse "til overs"-låtene fra forrige platen er avgjort verdt å få med seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.