Alligator X: Glem Elegansen
AlligatorX fra Østfold/Oslo spiller rock på norsk, og har vært å finne rundt om på konsertsteder i Oslo i flere år. De har to ganger blitt kåret til ukas Uhørt, og har endelig sluppet sitt første fullengdealbum: Glem Elegansen.
Undertegnede hører gjerne igjennom hele albumet tre-fire ganger før anmeldelsen tar form, og hver gang første låt Kræsjlanding starter med basslinjen til Jonas Granly blir volumet skrudd betraktelig opp. Dette er en fet start på en rockeskive.
Andre låt ut er Jackattack, og det er en 100 % rock n roll, full fart fremover der whiskey er i fokus, og vi kjenner oss alle igjen. Så kommer ett av albumets høydepunkt; Jeg vil leve. Den legger seg umiddelbart på minne, og slipper ikke taket. Et catchy refreng innpakket med frekke gitarriff. Mulig litt kort da den er i underkanten av tre minutter.
Deretter kommer Hopp, hopp, hopp, som ikke får topplassering, og er sammen med UFO og avslutningslåta Minutter ifra de svakeste på albumet. Tekstene griper nok de involverte, men det betyr ikke at den når ut til rock n roll lytteren.
Deilige dame er en streit og ganske kul låt, som blir sikkert en vinner på konserter rundt om i hovedstaden. Taxi er tilbake med cool bassgang og skikkelig metalvreng. Stig Mass Andersen kommer til sitt ess, og synger knall. Denne er som skapt for hans stemme, som hånd i hanske. Fet låt, blir nok mere en klassiker enn en hit.
Albumets store kommersielle potensial er utvilsomt Hjerteknuser, og bandet har også lagd en video tilknyttet låta. Oppbyggingen av låta og gutta sine prestasjoner er strålende.
Så kommer vi til noe så utradisjonelt som en hyllest av roadcrewet: Riggern er en helt. Jarle fikser biffen før og etter bandets opptredener. Sikkert på sin plass, men låta når ikke helt opp.
Tråkk feil og gi faen har en skikkelig fet backing vokal på refreng, det skulle det vært mere av. Det gir låta noe mer fylde, og lydbildet blir skittent og røft.
De fleste tekstene er tunge, som dratt ut av en mørk dagbok. Gitarist Sigmund Espedal gir oss fete gitarlicks, enkelte noe tyngre enn det vi tradisjonelt er vant med norsk rock, men det er samtidig befriende å høre tekstenes tunge ord bli backet opp med tøffe heavyriff. Med andre ord: fortsett gjerne med det.
Bandet består av dyktige musikere, og lydbildet er stort sett bra. Savner bl.a. den annonserte backingvokalen til Tone Mass Andersen, som drukner langt bak i lydbildet.
Likevel er det såpass mange gode og sterke låter, at er du en glad i norsk rock må du sjekke ut dette albumet. Rock on!
Del på Facebook | Del på Bluesky