Gothminister: Anima Inferna
Industri-metallbandet Gothminister har holdt det gående siden 1999, og har nå gitt ut sitt fjerde fullengde album: Anima Inferna.
Albumet begynner bastant og "tar ingen fanger". Stonehenge er grei, men gir ingen sterk start på albumet. GM er synth på godt og vondt, og om det ikke trekker opp på åpningslåten så er den frekk og fin på godlåten og singelen Liar. Personlig mener jeg denne er noe av det tøffeste GM har gitt ut. Perfekt blandingen mellom rolige og det harde partier, koring, kvinnelig bakgrunnsvokal og energisk refreng.
Juggernaut er beintøff og innehar tunge heavyriff, men fremstår noe masete. Og det er dessverre flere av dette slaget på albumet. Det kan nevnes at 616, The Beauty Of Fanatism og tittellåten Anima Inferna for undertegnede går unna uten at de gir noe spesielt inntrykk.
Solitude åpner frekt, med friske og flytende synthtoner, og åpner seg eksplosivt. Slik vi liker GM! Trommeslager Chris Dead holder tritt, og viser seg fra sin beste side. Fade inneholder mer av strykere og blåsere enn det vi tidligere har fått presentert av bandet, men er kun et minutt lang. Litt horror-movie aktig. Deretter knaller de til med The Beast. Dypere, mørkere og tøffere enn de fleste. Den har noen veldig røffe up-to-no-good partier, og er helt klart en av albumets beste sanger. Bjørn Aleksander Brem senker seg enda dypere med en herlig bass, noe som er et av hans varemerker.
Nest siste låt ut er Hell Opens The Gate, en noe Rob Zombie-aktig kopi. Her er det ikke mye solskinn å hente. Helt til slutt for en remix av Liar, personlig liker originalen langt bedre.
Dette er ikke Gothminister sitt beste album, men det inneholder noen virkelig gode låter. Liker du industriell elektronika og gothmetall, har Gothminister mye godt å fare med. Sjekk det ut, men også de tidligere verkene.
Del på Facebook | Del på Bluesky