Jim Stärk: Rainy Love Sounds
Fem år er gått siden sist. Og alt er ved det gamle.
Jim Stärk er grunnleggende sett et veldig gammeldags band. 99 prosent av det de gjør, kunne de like gjerne gjort på Woodstock-festivalen, rett etter Crosby, Stills & Nash i 1969. På sitt mest moderne, hva sound angår, låter de som en mix av Supertramp og Coldplay – og dét er jo ikke så fryktelig moderne.
Intet galt med det, i og for seg – all popmusikk bør definitivt ikke låte som Outkast eller Beoyncé. Men dermed står og faller alt på låtmaterialet – og hvordan kommer Einar Stokke Fadnes ut i så måte, per 2011?
Sånn midt på treet, er mitt svar. Plata åpner med tittelkuttet; en seig affære det dessverre ikke er mye å skrive hjem om. Dette låter virkelig Supertramp, og denne komposisjonen ville aldri fått plass på verken ”Crime of the Century” eller ”Crisis? What Crisis?”
Det løfter seg mange hakk med ”True Story”, en up tempo-låt som nærmer seg sjarmen de fleste vil huske dette bandet for – den de leverte med den smått fantastiske EPen ”Morning Songs”.
Deretter durer det i vei på det jevne. Jim Stärk ønsker å levere friksjonsfri popmusikk, og det lykkes de med. Er du gammel nok til å huske og like James Taylor? Kjøp. Hvis du vil prøvekjøre beste låt, går til ”Longing”.
Del på Facebook | Del på Bluesky