Æ: Udyrbarmark
"Udyrbarmark" var opprinnelig et bestillingsverk som ble framført i kirka under Trænafestivalen 2010. Nå er verket blitt et dobbelt studioalbum, og resultatet er et av de fineste norske albumene jeg har hørt på svært lenge.
Bak artistnavnet Æ finner vi Erling Ramskjell, som tidligere er kjent fra den kritikerroste, men urettferdig undervurderte gruppa Schtimm. Som soloartist har Æ gitt ut tre album tidligere, uten at oppmerksomheten på noen måte har tatt av. Hvis rettferdigheten seirer, vil Æ høste mange lovord, og forhåpentligvis selge en god del av dette mesterverket.
Vi befinner oss i sjangeren viserock, og jeg hører mye Stefan Sundström i Æs låter - også bokstavelig talt, i og med at han bidrar med vokal på "Udyrebart". Det er forsåvidt ikke så rart at likheten er der, for de to er gode venner og har turnert sammen over en lengre periode.
De to albumene har fått titlene "Alfatalismanisk" og "Omegalomantras", og de representerer to relativt ulike musikalske sider av Æ. Førstnevnte består i all hovedsak av rolige, mørke og sjelfulle viser. Finere låter enn "...Og Så Blå" og "Lenge Sia Sist" skal man lete lenge etter.
"Omegalomantras" er betydelig mer rocka, og kvaliteten er skyhøy også her. Sjekk for eksempel ut "Ægrad" og "Perla & Svin". Favoritten fra denne plata blir likevel et av de roligere øyeblikkene. Episke "Barmark" viser en melodi- og lyrikkteft av de sjeldne.
Skal man sette de to platene opp mot hverandre, stikker "Alfatalismanisk" av med en knapp seier. Her fins det ikke antydning til svake låter, mens "Omegalomantras" byr på et par litt mer ordinære saker.
Likevel skal dette styggpene mesterverket fra nord anbefales på det aller varmeste.
Del på Facebook | Del på Bluesky