Apparat Organ Quartet: Polyfonia
Fire mann på keyboard og en på trommer. Ingen computere. Alt er spilt inn autentisk. Og de hevder deres store inspirasjonskilder er Kraftwerk og Motorhead. Hvordan kan dette gå?
Bytter du ut Motorhead med Deep Purple og legger til Jean Michel Jarre vet du mer omtrent hvor vi befinner oss i lydterrenget.
De fem islendingene er lidenskapelige samlere av antikke orgler, synther, keyboards og vocodere. Med en prisvinnende film-komponist og solo artist (Johann Johannsson) og en organist i Reykjavik-kirke (Hordur Bragason), har de grunnlaget i orden for å lage musikk på den måten. De bruker selv beskrivelsen "mekanisk rock'n'roll".
De åpner deres andre skive med "Babbage". Den har en lys melodi, mens det buldrer og freser fra tangentene og trommene. Jeg liker det jeg hører. Det kanskje aller største sporet her er "Konami". Kvinneharmonier i refrenget og bruken av vocoderen løfter denne melodien opp til de store høyder.
I "Pentatronik" viser AOQ at krysningen mellom hard rock, prog og electronica kan funke glimrende. En spennende låt hvor jeg stadig oppdager noe nytt. "Macht Parat Den Apparat" er veldig Kraftwerk-tro. Med litt hard rock på slep. Svevende og fine "Polynesia" seiler inn i et vakkert drømmelandskap. Bare "123 Forever" synes jeg blir for enkel og platt.
De sfæriske lydlandskapene er mange og behagelige å høre på, samtidig som de vet å overraske. Apparat Organ Quartet unngår å gjøre dette monotont og kjedelig, som det lett kunne blitt.
Del på Facebook | Del på Bluesky