John Hiatt: Dirty Jeans and Mudslide Hymns

Har jeg hørt ham sprekere? Mulig det. Men vit at lista ligger høyt. Den har han nemlig lagt sjøl.


Siden debuten midt på 70-tallet har han et tjuetalls album på samvittigheten, og selv om jeg ikke har hørt absolutt alt, tør jeg påstå at John Hiatt tilhører den celebre gjengen singer/songwritere som synes ute av stand til å gå på tomgang.

John Hiatt skriver stadig vekk like fine melodier, selv om han ikke når helt opp til nivået han la seg på med ”Bring the Family” fra 1987. Der finner du ”Have a Little Faith in Me” og ”A Thing Called Love” – og det albumet bare du skaffe deg, om du til nå har greid å unngå det.

Lyrisk går han på kjente stier. Han skriver om kjærlighet, tapt kjærlighet, og for eksempel om oppvekst i en by der alt som kunne gå galt gikk galt – ”Damn This Town”; i den byen skal 58-åringen i hvert fall aldri sette sine føtter igjen!

Adskillig mer vârt går han fram når han skriver om Tvillingtårnene i New York, men jeg syns den teksten illustrerer hva jeg mener er svakheten denne gangen; han får ikke helt dreis på de geniale vendingene han tidligere har kommet opp med.

Unntaket heter ”’Til I Get My Lovin’ Back”. Det vil overraske meg om denne sangen ikke ganske så rett rundt hjørnet er å finne på Willie Nelsons repertoar. Nydelig – og musikalsk er han gjennomgående helt på topp. ”Don’t Wanna Leave You Now” er så fin at jeg ved første ørekast trodde det var Randy Newman som hadde funnet det for godt å dukke opp igjen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Hiatt er seg sjøl lik – altså helt topp

(10.06.21) Møt John Hiatt, i glitrende akustisk americana. Nå med The Jerry Douglas Band.


John Hiatt i godlune varmet Rockefeller

(16.01.02) (Oslo/PULS): En tydelig opplagt og spillesugen John Hiatt ankom Rockefeller med sitt backingband The Goners, og leverte varene til et stort og sultent publikum. Med sitt kritikerroste album "The Tikibar Is Open" i bagen, fikk vi servert en fin blanding av nytt og gammelt i et nærmere to timer langt sett fra den legendariske singer/songwriteren. Men gitaristen Sonny Landreth var kanskje den som imponerte aller mest.


John Hiatt: The Tiki Bar Is Open

(17.09.01) I en lang periode befant John Hiatt seg i avdelinga for alltid like stødige varelevanser. Midt på 90-tallet røyk den statusen, men nå er han tilbake i toppslag.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.