Pagan's Mind: Heavenly Ecstacy
Tittelen for Pagan`s Mind sitt femte studioalbum er ”Heavenly Ecstasy”, og første gang i en annen farge enn blått. Men det er mer som er annerledes ...
Albumet starter med introen ”Contact”, før låta ”Eyes of Fire” sparker i gang det hele. Lydbildet er klart og trykket er tilstedeværende fra første tone. Over det hele svever noen luftige pianotoner, dette er virkelig en god start. Gitarist Jørn spiller råtøft, fra de mest lekende toner til det mest brutale metal riffet.
Neste låt er singelen ”Intermission”, en låt som har vært tilgjengelig en god stund og har høstet gode kritikker. Undertegnede er enig, og gir denne topp karakter. Vokalist Nils Rue varier mellom velbalansert og tøff heavy vokal, og har også funnet plass til noen primalskrik der det måtte passe.
”Into the Aftermath” byr på tunge riff med en herlig vreng. Gitarist Jørn Viggo Lofstad spiller med et trøkk som om det skulle være både to og tre rutinert gitarister ved hans side. Han levere varene som alltid, og på denne låten er intet unntak.
Det er et mer streit fremover heavy-bilde vi får på ”Walk away in silence”, noe undertegnede liker svært godt. Det er ikke til å stikke under en stol at vokalist Nils Rue også har stemmelikheter med Geoff Tate (Queensrÿche). På begynnelsen gir gitarist Jørn noen Dokken assosiasjoner, noe låten kler godt.
Sjette låt på albumet er ”Revelation to the end” med en god metal/funk midtparti der Jørn briljerer med sin gitar, i god harmoni med keyboard fremført av Ronny Tegner.
Nå er det slik at DM innehar en av de beste trommeslagerne i denne sjangeren, og dette kommer klart frem på albumet, og ikke minst på ”Follow your way”. Det er noe med hvordan Stian Kristoffersen spiller trommer på, det er ikke bare et rytmeinstrument, men han lager musikk med dette. Blandingen av en og to basstrommer, samspill og markeringer, det er tight og kraftfullt. Det ligger hele tiden detaljer i bakgrunnen, noe som gjør helheten mer fyldig. Det er en fryd å lytte til.
De roer alt ned på Live your life like a dream”, noe de gjør stor suksess. Behagelig pianotoner kombinert med nærmest allsang-vokal, det virker naturlig å smette inn en slik rolig sang som track nummer 8. Ett av albumets beste låter faktisk.
Så er vi tilbake på metalsporet igjen med ”The master's voice”. Det går unna til tider, mens det er enkelte partier som får ned pulsen. Nils viser igjen sitt eminente repertoar.
Ingen metalskive uten en klissete ballade, og i dette tilfellet heter den ”When angels unite”. Nok om den.
Avslutningssporet er ”Never walk alone”, som er en helt grei avslutning på et godt album.
Lydbildet minner meg litt om Dream Theater sitt ”Awake” album, og det er ingen dårlig sammenlikning. Bandmedlemmene har tonet ned ”briefingen” og heller gitt albumet unike detaljer, som gir et solid positivt helhetsinntrykk.
Tidligere utgivelser kunne gi et noe masende inntrykk, som bar preg av at denne gjengen med dyktige musikere absolutt skulle vise frem sine talent, denne gangen er det et samspill som er en fryd for lytteren. Det vil gi flere PM-fans, og jeg betviler sterkt at noen av deres gamle fans vil rynke på nesen av det de får presentert. Albumet finnes også i en limited edition med to bonusspor: ”Create your destiny” og ”Power of mindscape”.
Et godt stykke håndverk, anbefales på det sterkeste!
Del på Facebook | Del på Bluesky