The Great Big Taters: Fake It 'till You Make It
Trondheimsbandet The Great Big Taters spiller rock i en utvidet kontekst. De har et vanvittig bra trøkk og er spennende å høre på når de er på sitt beste. Og akkurat det skjer rett som det er på deres andre skive.
Med en tidløs åpningslåt på nærmere ni minutter skjønner jeg tegninga. Her snakker vi ikke A4-format. Og for en åpningslåt. En gjentagende bassgang, blåsere og gitar drar i gang den glitrende "Corny Boogie". Etter hvert en lydvegg av bass, trommer og stadig mer frenetiske gitarer. Den rufsete, men passende vokalen til Roger Karlsen slipper til først mot slutten.
Det Motorpsycho-lignende tittelkuttet er ikke noe dårligere, bare kortere. Med sin miks av hardrock med prog-, jazz- og psykedeliske elementer svinger det bra. Og ikke minst sterke prestasjoner av gitarist Viktor Wilhelmsen.
De senker takten på "Oslo", som omhandler hovedstadens mørkere sider. Intenst og sårt. Og storslagent. "Mainliner" er også fin i sitt rolige, messende uttrykk.
Avslutningen med "Tangier" rocker i over sju minutter. Halvveis og ut tar det helt av i et forrykende instrumentalparti. Hvilken start og hvilken avslutning de har på platen! Noen få låter blir litt anonyme, som "Don't Go Now" med sine tunge riff.
De fleste sporene på Fake It 'till You Make It pulserer og buldrer ved hjelp av en tung og god rytmeseksjon, blir krydret med godt gitarspill og bra vokal, før det ofte eskalerer mot slutten. Absolutt verdt å få med seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky