Celeste: Sunsational

Celeste debuterer i dag med Sunsational, men det betyr ikke at de er nye i musikkbransjen av den grunn.

Av Tineke Nagel // 11.03.11

Den rockete musikkstilen til Celeste er totalt sett dels fengende og oppmerksomhetskrevende, men det gir meg likevel ingen ny og omveltende musikkopplevelse av den grunn. Det mangler kanskje til tider litt fyrverkeri.

Vokalen til Remi André Pernell Nordby er i og for seg sterk og røff med godt potensial, men på de 10 sangene albumet inneholder varieres den kanskje litt lite. Det er en god vokal, men uten hverken koring etter spesiell variasjon blir det kanskje litt kjedelig i lengden.

Men Sunsational er absolutt brukbart for et debutalbum å være, og åpningssporet ”(Standing Together) In Grief” er faktisk ganske fengende sound på. Det er god lyrikk og godt musikkbilde med tung gitar og slagverk satt sammen til en slags heavy/ballade.

Denne låten er for øvrig skrevet for en kamerat av bandmedlemmene som tapte kampen mot kreft. Spor nr to på albumet, ”Like Never Before” fortsetter uten at albumet mister ansikt, og ledes av god gitarføring på godt rock’n roll vis av Pernell Nordby. Ryggraden i låten synes å være den tydelige bassgitaren til Espen Skjærlund. Låten er nesten ribbet for tilgjorte effekter, og bandet bruker enkle hjelpemidler for å vellykket skape en fengende låt.

Tredje sporet, ”Could I”, er en låt preget av intens gitarføring og Øysteins Indreværs heftige slagverk, og om albumet noen gang tar av, er det vel her. Men videre taper albumet seg noe til en litt vag og udefinerbar blanding av gitar og bass.

Men så lander Celeste mykt og godt med avslutningssporet "Mellow", en flott ballade med gitarfingerspill og vokal brukt på en imponerende måte Celeste ikke har vist meg før på Sunsational.

Oppsummert er vel Sunsational et jevnt godt debutalbum med et knippe overraskelser på lur.