BLACKstreet: No Diggity Whatsoever...
(Oslo/PULS): Det er sjelden man må definere ordet "konsert" i en konsertanmeldelse, men i dette tilfellet så må det gjøres. Hvis man drar til Syden og blir underholdt av 4 vokalister med singback (altså instrumental-track som du selv legger vokal på), er det da en konsert eller et show? Undertegnede velger å gå for sistnevnte. men hva da, hvis det ikke er noe show på scenen? Kjør debatt...
BLACKstreet / /
Hvor var du da BLACKstreet hadde "konsert" i Oslo? Forhåpentligvis hjemme i sofaen og så på en reprise av Bonanza, fordi du ville virkelig fått mer ut av det. Som en musikkelsker, så er det hardt å oppleve noe så fornærmende som en r&b konsert uten "sjel". Jeg hadde lyst til å be om å få tilbake de 350,- kronene det kostet å komme inn, men da husket jeg på at jeg var jo på gjestelista, og ikke hadde betalt fem flate øre for å være der. Jeg kommer likevel aldri til å få tilbake disse 2 timene. Jeg kunne like gjerne gått på kino å sett "The Tourist" eller "Burlesque" en gang til... Okey, den var stygg...
La meg starte med det positive: Publikum... For et herlig publikum! Feel-Good-Vibe all over the place. Ingen som dytter eller skubber. Folk har kledd seg pen for anledningen. En herlig mix av gamle og nye landsmenn enjoying life to the fullest. Til og med de som ville tilby meg narkotika startet samtalen med en klem. (!) DJ Name varmet opp publikum med en mid-90's retrobølge av gamle r&b-slagere, og det var tydelig at det gjorde susen. Det var som å være på onsdagsklubben på videregående skole igjen. Terningkast 6.
Så kom altså til slutt disse guttene (Unnskyld, middelaldrende mennene) på scenen, i ekte boybandstil. Synkroniske dansebevegelser, hip attitude og helt okey vokalprestasjoner. Selv om over halvparten av det de sang av koringer var allerede spilt inn på forhånd. Her var det nemlig ikke noe band, kun èn DJ som trykket på play av og til. Åpningen var likevel uten tvil høydepunktet, med den utrolige fengende svisken "Dont Leave Me". Dere må forstå, det var aldri noe galt med låtene til BLACKstreet. Tilbake i 94-96 så var de uten tvil det friskeste pustet i r&b, takket være det lille geniet av en mann med navn Teddy Riley.
Denne mannen er nemlig "the inventor av New Jack Swing", og har bl.a. produsert den bedre halvdelen av "Dangerous" plata til Michael Jackson. Han var en liten Kong Midas i studio, fordi med f.eks låta "Hit" klarte han med BLACKstreet å lage en undersjanger, som han kalte for "Heavy r&b". Den hadde mer edge, og var åpen for new sounds, som f.eks Slash på gitar, og mer brutal rapping av Old Dirty Bastard. Når de i går kveld skulle opptre med denne låta live derimot, ramlet det fullstending sammen... Konge i studio, klovner på scenen...
Den største hiten er jo likevel "No Diggity", som virkelig har "stood the test of time" siden 1996. Med en sample av Bill Withers "Grandma's Hands" kan dette trygt kalles for en av verdens beste r&b-låter. Faktisk den første #1 hit på Billboard uten en basslinje, siden "When Doves Cry" av Prince i 1984. men når de ikke en gang klarer å levere en engasjerende versjon av DENNE låta live? Vel, da er det bare å gi opp...
De som forlot John Dee i går kveld med et smil, må være de mest overpositive meneskene på jorda, fordi undertegnede ville bare gå hjem å gråte, gå på YouTube og heller huske på hvor bra disse gutta var når jeg var 16 år... Du kan høre mer lidenskapelige versjoner av "No Diggity" på Smuget en fredagskveld, og det var ikke ment som en diss... Snarere tvert imot... Framtidens r&b-artister må begynne å ha med seg et band på scenen, prøve å engasjere seg mer, og ikke ramle i den patetiske boybandfellen. Hvis ikke så anbefaler jeg heller en tur til Mallorca og se et show på Sunwing... Dere får mye mer ut av det...
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?